Kjærleik og forviklingar

Det er jo gjerne det det handler om i ungdomsbøker. Men du store så ulikt det kan gjøres! Det er de to siste bøkene jeg har konsumert av sorten et slående bevis på. Først leste jeg Loverboys av Helen Vreeswijk. Forlagets omtale: "Loverboys er en realistisk ungdomsbok fra Nederland. To unge jenter på 15 år, Lisa og Kelly blir lokket ut i prostitusjon av den kjekke, unge Mo (22) som ser ut som en filmstjerne. Han innleder et forhold til begge jentene uten at de vet om hverandre, gir dem gaver og dop og lover dem både ekteskap og et spennende liv. Men Mo er både hallik og narkolanger. Begge jentene havner på sexmarkedet i Antwerpen. Forfatteren jobber i kriminalpolitiet og boken bygger på en virkelig hendelse. I etterordet forteller forfatteren at flere hundre jenter hvert år blir lokket inn i prostitusjon på denne måten i Nederland." Et utgangspunkt som burde gi spenning i mengder. Men dette likte jeg slett ikke. Først og fremst har jeg problemer med karakterene. De er flatere enn papp og jeg tror ikke et sekund på dem. Vel finnes det dumme tenåringsjenter, men når Lisa er lovlydigheten selv, blir hun neppe proff butikktyv uten snev av samvittighet etter første forsøk. Og selv garvede kriminelle sier her ting som:

"Nei, dette blir jeg ikke med på, det er alt for risikabelt." "Men det er veldig viktig!" "Ja, du har rett, jeg ofrer alt for å gjøre det gode."

Hadde alle vært så enkle å overtale, hadde det ikke vært vanskelig her i verden... Hovedproblemet er vel at "show don't tell"-regelen her er blitt til "tell don't show". Det hjelper ikke å fortelle at jentene har det skrekkelig når leseren ikke får det minste inntrykk av det og jentene til og med smiler forøyd i neste setning... Jeg er heller ikke overbegeistra over språket, det flyter ikke. Mange av setningene er tunge og virker gammelmodige. Ikke er dialogene spesielt troverdige heller. Nå kan det jo være at den nederlandske originalen ikke er noe bedre, men det finnes vel bedre ord enn "frites" og "kroketter" på norsk? Jeg er altså slett ikke begeistra, men det skulle ikke forbause meg om denne boka blir en hit blant norske jenter. De hører nok ikke på meg... Og tematikken er jo uslåelig for tenåringsjenter som vil lese om de skrekkelige realitetene i livet. Ja ja. Jeg vil mye heller anbefalt Mørkt liv av Kat Falls, men den treffer nok ikke de realismesøkende. Forlaget sier: "Lavlandet er blitt slukt av havet. Jordskjelv har smadret kontinentene og hele regioner er veltet ut i det stigende vannet. Menneskene bor pakket sammen i stabelbyer. De eneste som har plass for seg selv, er de som bor på havbunnen, de som kalles mørkt liv. Ty har bodd hele livet dypt under havet, hvor han har hjulpet til på familiens gård på havbunnen. Men når fredløse angriper gårdsbruket, havner Ty plutselig i en kamp for å redde det eneste hjemmet han noen gang har hatt. Sammen med Gemma, en jente fra Oversiden som har kommet under havet for å lete etter broren sin, begir Ty seg inn i grensesamfunnets barske underverden og oppdager noen mørke hemmeligheter ved mørkt liv, hemmeligheter som truer med å ødelegge alt."

Denne boka er spennende fra side én! Akkurat det som så mange unge lesere etterspør. Og så fortsetter den bra også. Ty og Gemma er interessante bekjentskaper, og personene har dybde nok til at jeg aldri er helt sikker på hvor jeg har dem. Det er humor, spenning og en liten dæsj forelskelse. Og en troverdig framtidsskildring hvor menneskene har gjort seg fullstendig avhengige av teknikken for å overleve og dermed er ganske så sårbare. Hovedpersonene er 15 år gamle, men i en verden så ulik vår at jeg er sikker på at boka kan fungere for begge kjønn i både ungdomsskolen og videregående. Jeg synes kanskje jeg fikk vite litt for lite om livet på Oversiden, om det totalitære og nypuritanske styresettet som har overtatt der etter katastrofen. Men ryktene sier at det kommer to bøker til, så jeg får nok det jeg savner og mere til.