Trash - du vet aldri hva du finner av Andy Mulligan måtte jo leses. Ikke fordi den frista meg så veldig, fattige unger på søppelplassen er bare såååå ikke min greie, lissom, men ser jo at den kommer til å dukke opp både her og der framover, så da må jeg jo vite hva det er. Og nå vet jeg det. Jeg vet blant annet at dette ikke tåredryppende sosialrealisme, sånn som jeg tenkte, men mer en krim. Og en samfunnskildring. Og en fortelling om vennskap. Men det handler altså om livet på en søppelplass utenfor en ikke nærmere angitt storby. (Kanskje det er Manila. Eller kanskje et sted i Latin-Amerika...) Og det er tøft. Og det handler om tre gode venner som finner noe som forandrer livet deres for alltid. Noe som gjør at politiet kommer etter dem. Det er ganske spennende, men ikke helt troverdig, tenker jeg. Jo altså, at politiet er noen korrupte, maktgale gærninger som tar livet av gategutter når det passer dem, det tror jeg på. Men hovedintrigen blir i overkant tynn for meg. Og slutten, kanskje...
Nils Jørgen Kaalstad leser de mannlige stemmene og Hedda Sandvig de kvinnelige, og det fungerer godt. Begynner å like lydbøker med flere opplesere, det gir en variasjon og et liv som fort kan bli borte i de andre.
Så joda, jeg ser at dette er en bok med mange kvaliteter, men den er bare ikke for meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar