Men denne boka er ikke helt der, altså, den har mer å by på. Heldigvis. Det handler om Evangeline som har vokst opp i kloster utenfor New York etter at hun ble foreldreløs. Og om hennes bestemor som er engleforsker. Ja, for de finnes altså, både englene og engleforskerne. Og nefilimene, blandingen mellom menneske og engel, den omgangen som utløste syndefloden. Dette åpner for mye spennende mytologi, historie og tolkning av religiøse tekster. Det liker jeg. Og jeg synes definitivt de delene av boka hvor vi befinner oss tilbake i tid, enten det er 900-tallet eller 1940-tallet, er de beste. Nåtidshistorien med Evangeline, kunsthistorikeren og den ultraonde, men akk, så svekkede nefilimen, griper ikke på samme måte. Men den langt fra klisjépregede slutten (det så stygt ut en god stund) trekker voldsomt opp og bidrar til at denne er verdt å få med seg.
for én uke siden
5 kommentarer:
Dersom du er i englehumør så kan eg anbefale novellesamlinga "We never talk about my brother" av Peter S. Beagle.
Eg koste meg iallfall veldig med den: http://www.miromurr.no/tanz/?p=463
Nå ble jeg redd for at du skulle slakte boka, for jeg har nettopp begynt. Du skremte meg ikke heldigvis, og jeg tror jeg liker den. Men jeg likte jo "Labyrinten" også :-)
Hm...engler nå. Javel - jeg leser det du skriver med interesse. Gleder meg til å følge utviklingen.
Skeptisk! Til engler generelt og til Engleskolen spesielt. Men det hadde lite å gjøre med boka, da forsåvidt!
For oss som har sett "Gods Army" og lest Sandman og Hellblazer er engler ganske tøffe.
Bjørn, ikke en engel
Legg inn en kommentar