mandag 19. mai 2008

Blod i to former

Etter at jeg begynte å busspendle, har lydbokforbruket mitt virkelig tatt av. Derfor holder jeg nå alltid på med (minst) to bøker samtidig. Nå leser jeg: Dante's girl av Natasha Rhodes. Amazon sier: When Kayla Steel's fiancé, Karrel Dante, is found mauled to death, she thinks it is the end of her world. But when Karrel shockingly returns from the dead, Kayla is stunned to find out that everything she knew about the man she loved was a lie. Part of an underground network of supernatural hit-men, Karrel had secretly dedicated his life to exterminating the dangerous supernatural entities that stalked the streets of California. Now Kayla is on a mission to learn the Dark Arts so she can avenge Karrel¿s death and bring peace to the supernatural community by continuing his work. Not easy for a girl trying to hold down a job at the perfume counter to pay her mounting bills. Og den er litt morsom. Og muligens litt original. Men jeg veit ikke helt jeg... Det er vel en grunn til at det går treigt med den... Men så hører jeg samtidig på: Myren av Arnaldur Indridason. Forlaget sier: En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen vider det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island. Dette er den første romanen om Erlendur. Koser meg med denne, altså. Sovna faktisk ikke på bussen til jobb i dag en gang. Klokka sju på en mandag!

1 kommentar:

Birgithe Schumann-Olsen sa...

"Myren" fikk tanta mi til jul av meg for noen år siden, og da fikk jeg jo lese den selv etter hvert. Likte tittelen så godt; jeg så for meg en sump av mørke og destuktive krefter. Så vidt jeg kan huske var den ganske trist også.

Ellers tøft at du har laget blogg ;-)