er Håkan Nessers nye (anti)helt. Første bok (av fire?), Menneske uten hund, er noe ganske annet en den type krim vi er vant til. Etterforskeren dukker ikke opp før en drøy tredel ut i boka, og egentlig kan det være det samme hvem som er morderen. Men fytterakker'n så spennende likevel! Og i går kveld avslutta jeg En helt annen 
historie etter å vært fullstendig oppslukt hvert ledige minutt i tre dager. Og hva gjør jeg? Begynner på begynnelsen igjen! Holder seg mer til den vante genren, denne, men jammen måtte jeg vri hjernen i mange uvante retninger likevel. Det beste med Barbarotti er at han ikke er noen superdetektiv. Han er ikke brilliant som Poirot (som jeg selvfølgelig også elsker, men det er en annen sak), leseren får ofte ligge et hakk eller to foran politiet. Ikke har han full kontroll over livet, døden og kjærligheten, heller. Han kløner rundt, inngår veddemål med Gud og lurer på om han er bra nok for dama han er forelska i. Det er menneskene som er det mest spennende i disse bøkene, ikke den ytre handlinga. Litt sånn som i Sopranos, egentlig. Eller Six feet under... At språket flyter og er krydra med originale og ofte morsomme innfall ødelegger heller ikke. Gleder meg til bok tre og fire! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar