Det burde vel ikke være uventa, men nå bråker det altså rundt Foreningen !les sine leseaksjoner igjen. Og for en gangs skyld føler jeg meg berettiga til å si noe, for nå er det mitt lille barn det går ut over. Ikke txt-aksjonen, altså, men alle de overspente reaksjonene på den! Joda, min datter ble vettskremt av filmen og kommer ikke til å nærme seg et bibliotek uten skrekk i blikket på lang tid framover. Bekymrer det meg? Nei! Alt annet enn kjedsomhet er et pluss når det gjelder ungas inntrykk av bibliotek og litteratur! Og reaksjonene på aksjonen har skremt henne mer. At voksne har så liten tillit til ungdoms intelligens og kritiske sans gjør henne nærmest desillusjonert. Og det er skummelt, det!
For la oss bare ha det klart for oss; txt-aksjonen er lesestimulering. Det er ikke meninga at en skal lese og jobbe seg gjennom alle tekstene. Utdragene skal være til frivillig avbenyttelse og inspirasjon! Nei, ikke alle 13-15-åringer liker å lese om sex og vold. Her er står de fritt til å la det være. Med mindre skolen bruker boka på en annen måte enn den er ment, og legger opp til leselekser og arbeidsoppgaver...
Det oppstyret rundt aksjonen har vist oss i år, er to viktige ting:
1. At litteratur for ungdom fortsatt bedømmes etter moralske og pedagogiske kriterier, ikke etter kunstneriske. (Jmf. debatten rundt Belsviks siste.) Ville det falle oss inn å behandle litteratur for voksne på samme arrogante måte?
2. At sensurlysten bobler ute i det ganske land. Hvorfor blir ikke folket skremt av at politikere vil inn og overprøve lærernes faglige kompetanse i enkeltfag? Denslags liker vi dårlig når vi hører om det fra andre deler av verden...
(At enkeltsitater tas ut av sin sammenheng og misbrukes for å skape overskrifter, er så dumt at jeg ikke en gang gidder kommentere det. Noen av dem som har skreket opp, har jo i ettertid oppdaga at de tidligere har lest tekstene i sin helhet uten å reagere i det hele tatt. Det taler for seg.)
Så takk, Foreningen !les, for at dere også i år orker å ta støyten og vise at det er noen som tar ungdom og litteratur på alvor!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar