Ok, noen ganger tar jeg litt av. Og nå har jeg hatt en Agatha Christie-maraton på øret. Begynte med Poirot løser gåten : den tilslørte damen. Tre noveller lest av Nils Nordberg. Han leser godt, synes jeg, har en utrolig behagelig stemme. Og så ER liksom den stemmen krim... :-)
Neste ut var 4.50 fra Paddington, et hørespill fra Radioteateret. Nydelig! Gode skuespillere, kjent intrige, men det gjør ikke noe, og erkeengelsk miljø med sure rikinger, smarte husholdersker og kjekke, men akk, så uansvarlige unge menn.
Avsluttet med Ti små negerbarn. Den er det jammen ikke mye kos over! Som de fleste vet, handler det om ti mennesker alene på en øy, alle blir anklaget for ulike mord av en anonym stemme, og så begynner de å dø, en etter en. Drept etter mønster av barnerimet med samme navn som boka. Både tittelen og en del av holdningene i boka er selvfølgelig hårreisende 
ukorrekte etter dagens mål, men det bidrar jo bare til miljøet. For hadde det ikke vært for det dannede språket ("Jada, vi er bare to overlevende igjen nå, men vi er ikke dus, vet De.") og trangen til å drikke te klokken fem uansett omstendigheter, hadde dette vært en moderne skrekkfortelling. Jon Yngvar Fearnley leser korrekt og tørt og aldeles perfekt til denne boka.
ukorrekte etter dagens mål, men det bidrar jo bare til miljøet. For hadde det ikke vært for det dannede språket ("Jada, vi er bare to overlevende igjen nå, men vi er ikke dus, vet De.") og trangen til å drikke te klokken fem uansett omstendigheter, hadde dette vært en moderne skrekkfortelling. Jon Yngvar Fearnley leser korrekt og tørt og aldeles perfekt til denne boka. Dette var moro! Men kanskje på tide med noe annet nå...
1 kommentar:
Moro! "Ti små negerbarn" leste jeg i ung alder, skummelt var det. Har du forresten hørt på "Dødstårnet" av John Dickson Carr - hørespill? Kanskje ikke verdens beste krim, men gøy. Anbefales!
Legg inn en kommentar