Det handler om svarte hushjelper og deres hvite fruer i Jackson, Mississippi på begynnelsen av 1960-tallet. Det er ikke lenge siden, men det virker som en annen verden. Og gjennom skjønnlitteraturen kommer alt så nært innpå. Hvor utrolig mye makt de hvite fruene hadde. Hvordan de kunne ødelegge et liv, en hel familie, bare ved å sette ut rykter om munnrapphet og manglende sølvtøy. Hvor lite de svarte hadde å stille opp med, hvor rettsløse de faktisk var. Men også hvor mye de betydde for de hvite familiene de tok seg av, det vil si de som hadde vett til å sette pris på det. Men når hvite ikke ville ha svarte rumper på toalettsetene inne i huset, svarte lepper mot glassene og bestikket familien også brukte, men bygde toaletter i skur og garasjer og hadde eget servise på egen hylle til hushjelpene, hvordan kunne de da overlate hele husstellet og matlagingen til dem? Hvis de var så urenslige? Og hvordan i alle dager kunne de la disse visstnok skitne, dumme menneskene oppdra barna deres? Nei, tankesettet går så milevidt over min fatteevne. Og det er altså bare 50 år siden...
Vi møter tre kvinner i boka, i lydbokversjonen lest av Cathrin Gram, Birgitte Victoria Svendsen og Ingrid Vollan. Alle tre leser flott og levende, men jeg kunne ønske meg at de hadde hatt litt mer ulike stemmer, når de nå skulle være ulike personligheter. Men det er vel også det eneste negative jeg har å si om denne...
4 kommentarer:
Jeg leste den tidligere i sommer, og ble veldig begeistret, selv om det i utgangspunktet ikke hørtes ut til å være en bok for meg.
Ser du har noen innsigelser mot høytlesningen, jeg følte mens jeg leste at det sikkert ville vært en fordel å lese den på engelsk, sånn for å få med seg det ulike språket til hovedpersonene skikkelig.
Bøker er alltid best på originalspråket! (I alle fall engelske, andre har jeg ikke kunnskaper til å si noe om...) ;-)
Elsker engelske lydbøker, men siden jeg ikke bruker penger på denslags, må jeg ta det jeg får tak i.
Men ja, ville vært interessant å se de ulike språkvariasjonene på engelsk! Tror særlig Minnie-katakteren kunne komme opp med mye artig...
(Hva synes du forresten om den norske tittelen? Den er jo fullstendig misvisende og er mye mindre passende enn den engelske The Help!)
Jeg hang meg ikke sånn voldsomt opp i selve tittelen, men er enig i at det ikke er et optimalt valg. Man mister litt i oversettelsen.
Engelske lydbøker har jeg aldri prøvd. Jeg har egentlig aldri fått dreisen på lydbøker generelt, konsentrasjonen min glipper for lett... ;)
Må jo selvfølgelig gjøre noe annet sammen med lydboka, ellers glipper det med en gang! Men perfekt til matlaging, gåturer i kjedelige gater og aggressive korsstingsbroderier. :-)
Legg inn en kommentar