Det er rart med det. Når det omsider blir ferie og jeg burde ha tid til alt, gidder jeg ingen ting. Ikke å skrive her en gang. Så for å unngå en opphopning av mer eller mindre uinspirerte bloggposter; her kommer en oppsummering av de siste par ukers lesing:
Jeg har lest
Wolf Hall av
Hilary Mantel. En bok jeg gleda meg til. Men hvorfor venta jeg ikke til ferien med å begynne?? Dette er en bok som fortjener å bli lest i mer enn fem-ti minutter av gangen. Og det hadde ikke jeg. Derfor fikk jeg ikke helt tak på
Thomas Cromwells liv og virke. For det er han som får være hovedperson her. Og riktig menneskelig blir han framstilt også. Det er vi jo ikke vant til, han pleier å være the bad guy. Hos
C.J. Sansom er han nærmest djevelen selv. At han kan oppfattes som hard er ikke vanskelig å forstå her heller, men vi skjønner hvorfor han gjør som han gjør. Fascinerende. Men altså litt feil bok til feil tid for meg denne gangen, dessverre.
Samtidig har jeg hørt
Blodleie av Johan Theorin. En annen glede-seg-til. Og også en liten skuffelse. Men det skyldes at
de andre bøkene har vært så utrolig gode, denne gangen når ikke Theorin helt opp, synes jeg. Det jeg har likt best med de andre bøkene, er at jeg har fått komme helt inn på personene. Blitt kjent med dem og virkelig brydd meg om dem. Mens jeg ikke skjønner meg helt på Per i denne. Det sies at han er så opptatt av barna, men det virker ikke på meg som datterens alvorlige sykdom går helt inn på ham. Og når han aldri har hatt et godt forhold til sin far, hvorfor bruker han alle krefter på å hjelpe ham sånn plutselig? Nei, dette glipper for meg. Samtidig er Vendela og hennes barndom flott skildra og alvemytologien på Øland spennende. Så hadde jeg ikke lest de andre bøkene, hadde jeg vært over meg av begeistring for denne. Ingenting å utsette på Ivar Nørves opplesning, selvfølgelig.
Innlevelse i personene var ikke noe problem i Jens M. Johanssons
Den andre. Paul er forretningsadvokat og lykkelig gift med sin psykiater-med-egen-praksis-kone Tina. De liker å si at hun reddet ham fra en litt lurvete fortid. De har enebolig på Grefsen og er så samstemte og lykkelige. Men hvorfor har da Paul en trang til å knuse? Til å ødelegge det han har opparbeida seg? Han trener capoeira og synes det gir ham mye. Men ikke nok. Så dukker muligheten til å virkelig få slått fra seg opp... Dette er både spennende, medrivende og forstyrrende. Og ingen enkle forklaringer presenteres. Kanskje ligger det noe i Pauls bakgrunn, familien hans er ikke enkel, men kanskje ikke. Glimrende historie fortalt i et billedrikt og levende språk. Anbefales!
Jeg har lest Wolf Hall av Hilary Mantel. En bok jeg gleda meg til. Men hvorfor venta jeg ikke til ferien med å begynne?? Dette er en bok som fortjener å bli lest i mer enn fem-ti minutter av gangen. Og det hadde ikke jeg. Derfor fikk jeg ikke helt tak på Thomas Cromwells liv og virke. For det er han som får være hovedperson her. Og riktig menneskelig blir han framstilt også. Det er vi jo ikke vant til, han pleier å være the bad guy. Hos C.J. Sansom er han nærmest djevelen selv. At han kan oppfattes som hard er ikke vanskelig å forstå her heller, men vi skjønner hvorfor han gjør som han gjør. Fascinerende. Men altså litt feil bok til feil tid for meg denne gangen, dessverre.
Samtidig har jeg hørt Blodleie av Johan Theorin. En annen glede-seg-til. Og også en liten skuffelse. Men det skyldes at de andre bøkene har vært så utrolig gode, denne gangen når ikke Theorin helt opp, synes jeg. Det jeg har likt best med de andre bøkene, er at jeg har fått komme helt inn på personene. Blitt kjent med dem og virkelig brydd meg om dem. Mens jeg ikke skjønner meg helt på Per i denne. Det sies at han er så opptatt av barna, men det virker ikke på meg som datterens alvorlige sykdom går helt inn på ham. Og når han aldri har hatt et godt forhold til sin far, hvorfor bruker han alle krefter på å hjelpe ham sånn plutselig? Nei, dette glipper for meg. Samtidig er Vendela og hennes barndom flott skildra og alvemytologien på Øland spennende. Så hadde jeg ikke lest de andre bøkene, hadde jeg vært over meg av begeistring for denne. Ingenting å utsette på Ivar Nørves opplesning, selvfølgelig.
Innlevelse i personene var ikke noe problem i Jens M. Johanssons Den andre. Paul er forretningsadvokat og lykkelig gift med sin psykiater-med-egen-praksis-kone Tina. De liker å si at hun reddet ham fra en litt lurvete fortid. De har enebolig på Grefsen og er så samstemte og lykkelige. Men hvorfor har da Paul en trang til å knuse? Til å ødelegge det han har opparbeida seg? Han trener capoeira og synes det gir ham mye. Men ikke nok. Så dukker muligheten til å virkelig få slått fra seg opp... Dette er både spennende, medrivende og forstyrrende. Og ingen enkle forklaringer presenteres. Kanskje ligger det noe i Pauls bakgrunn, familien hans er ikke enkel, men kanskje ikke. Glimrende historie fortalt i et billedrikt og levende språk. Anbefales!
2 kommentarer:
Jeg syns i alle fall du har rukket å få med deg mye, til tross for at du hevder det motsatte. Men kjenner igjen følelsen av å ikke orke å gjøre noenting i ferien!
Jeg har også lest Wolf Hall i julferien - og som du sier den trenger tid! Og det hadde jeg og jeg likte den godt. Litt treg i begynnelsen fordi det er jo så utrolig mange personer og holde orden på, men etterhvert blir man bare mer og mer trukket inn i historien. Kan anbefales :)
Legg inn en kommentar