Min fars hund av Lisbeth Hiide måtte bare leses etter Beates strålende formidling av den på Bokgildet.
Det handler om Bella, lille K, evig syke mor, tøffe tante Liten, døve mormor, galante farfar og vakre, kloke, fantastiske far. Og fars hund, Farah Diba. Sistnevnte er fars store (og eneste?) kjærlighet. Når far ringer hjem fra sine reiser som "støvsugerselger", vil han bare snakke med hunden. Han synger for den. Kjæler med den. Passer på den. Familien er det ikke så nøye med. Far er lei av mor (enda han skaffer seg adspredelser nok), men det er hun som har huset og pengene. Han hater tante Liten og hennes feministideer. Han overser de gamle og aner ikke hvor gamle døtrene er. Men Bella forguder ham. Og hater den lille, stygge, ondskapsfulle kjøteren som faren insisterer på er raseren.
Dette er en absurd, tragisk og artig historie. Fortalt med overdrivelser og fortielser. Svært lesverdig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar