God start!

Godt å begynne det nye året med en strålende bok! Tok med meg Gaiman til sengs og leste ferdig The Graveyard Book i går. Det handler om Bod (kort for Nobody) som av ren eventyrtrang stabber seg vekk fra mordet på familien som ett og et halvt-åring. Ved en tilfeldighet havner han på nabolagets kirkegård/naturreservat og beboerne (de døde, ja) tar seg av ham og holder ham trygg for morderen som slett ikke har tenkt å la ett familiemedlem slippe unna. Her vokser Bod opp, tar til seg det døde fra ulike tidsaldre har å lære ham, og det er ikke småtteri. Men bør han ikke tilbake til de levendes verden? Og finne ut av hva som egentlig skjedde med familien?

Joda, det er klare paralleller til Jungelboken her. Å vokse opp som den eneste av sitt slag og ikke forstå menneskenes gjøren og laden. Men mest av alt står boka trygt på sine egne elegante, eventyrlige ben. Det fantastiske og mystiske spiller en stor rolle. Selvfølgelig... Her er det heksespøkelser, eldgamle gravvoktere, ghouls (hva er det på norsk??) og usynliggjøring og drømmevandring i massevis. Og det er spennende. Og morsomt. Og strålende illustrert av Dave McKean. Og mest av alt ustyrtelig sjarmerende!

Måtte året fylles av leseopplevelser på linje med denne!