Omsider!

I går så vi Coraline. Jada, vi skammer oss, burde jo ha sett den for leeenge siden. Men bedre sent enn aldri. Hva jeg synes? Strålende! I all hovedsak. Figurene ser akkurat ut som de burde. Coraline er tøff, mora og faren grå og kjedelige. I denne versjonen er Den Andre Moren og verdenen på den andre siden sjarmerende, morsom og hyggelig til å begynne med. Coraline blir ikke urolig før alt begynner å vise sitt sanne ansikt. Det fungerer godt, selv vi som kjenner historien lulles inn i kosen. Men så blir det så til de grader stygt når det blir ille! Kult.

Har litt mer problemer med figuren Wyborn (why were you borne??) som dukker opp i filmen. Gaiman sier i ekstramaterialet at han er der for at Coraline skal ha noen å spille på, og ikke gå rundt å snakke med seg selv i flere scener, men jeg synes han ødelegger mer enn han bidrar. For det første blir det skumle litt mindre skummelt når Coraline har med seg noen på den andre siden. Den Andre Wyborn er til stede både på musesirkuset og nabofrøknenes teaterforestilling, og det fjerner den underliggende lille uhyggen som burde være der. Men det verste er at han faktisk redder Coraline ut av både den ene og den andre situasjonen. (Ok, det er stort sett ufrivillig og hun fikser det meste selv, men likevel!) Coraline har vært den tøffeste, mest selvstendige jenta i moderne barnelitteratur, også må hun få hjelp av en dustegutt i filmen?? Nei, spar meg!

Men alt i alt; fantastisk animasjon (se ekstramaterialet! Nå skjønner jeg hvorfor navnelista på slutten av animasjonsfilmer må være flere mil lang!), flotte stemmer fra skuespillerne, strålende historie og gode små grøss. Anbefales!