Blææærghh!

Jeg har, som jeg har vært inne på før, et litt uavklart forhold til Mo Hayder. Men jeg gir henne sjanse på sjanse. Spesielt når bibliotekenes lydbokhyller er så utplukka som de gjerne er på denne tida av året... Fuglemannen er damens første Jack Caffery-historie, og at han ikke ga seg som etterforsker etter disse opplevelsene, gjør jo mannen til en superhelt. Sånn er det.

I alle fall finner folk et lik. Og ett til. Fem faktisk. Alle er kvinner, alle er mer eller mindre prostituerte og alle er utsatt for amatørobduksjon... Og derfra blir det bare eklere. Jeg tåler mye guff, men her reiste nakkehårene seg, faktisk. Men spennende er det! Og når du tror du hadde skjønt alt.... Ta daaa!! Nye overraskelser!

Ola G. Furuseth leser godt, han holder virkelig spenningen oppe. Men enkelte navn og fremmedord kunne det kanskej være greit å sjekke uttalen på...? Nuja. Det er pirk.

Fuglemannen anbefales for spenningssøkere med sterk mage.

De fire store

Altså, jeg liker Familien på Gilje. Ja, jeg GJØR faktisk det! Ibsens skuespill også. Og overklassemiljøet i Kiellands Stavanger. Bjørnson kan jeg derimot styre meg for. Men tre av fire store er vel ikke så verst?

I Øystein Runde og Geir Moens versjon elsker jeg dem alle. Og Hulda Garborg. Norges hemmelige statsminister! (Det visste dere ikke, det.) Når Øvre Richter Frich vil overta Norge må de jo De Fire Store, spesialagenter med Hulda som leder, ta ansvar.

De fire store : Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen er bind to i denne superheltserien. Hvor vi også får møte Strindberg (gal alkymist), Christain Krohg (sjalu), Johan Christian Heuch (konservativ teolog og forsyner av kristenmannsblod til Jonas Lies trollarm) og Hans Jæger (mest gal).

Det handler selvfølgelig om å redde nasjonen Norge. Noe mindre hadde vært for dårlig. Og blir ikke kidsa nysgjerrige på norsk litteraturhistorie etter dette, er det bare å gi dem opp!

Det store lydbokforsøket - del 7

Likte jo Brick Lane av Monica Ali i sin tid og har hørt pent om andre av hennes bøker også, så jeg følte meg ikke helt på forsøksstadiet da jeg plukka med meg Blått som Alentejo. Men det kunne jeg like gjerne gjort. Denne boka ga meg så å si ikkeno. Det handler om landsbyen Mamarrosa i Portugal og dens fastboende, tilflyttere og turister. Det er vel meningen at "menneskeskjebnene flettes sammen" (eller en annen klisjé) til en historie, men jeg opplevde det mest som urelaterte og lite interessant fortellinger om enkeltmennesker. Hallbjørn Rønning leser strålende, så jeg hørte hele, det skal jeg ha!

Bekjennelseslitteratur

Hella Hells bekjennelser av Unni Drougge så jo lovende ut, en sexy roadmovie! Men nei. Dame på førti pluss som forelsker seg voldsomt i 13-årig yngling? Definitivt ikke min greie! De reiser til Cannes, St. Tropez og Magalouf og møter transer, dekandente grevinner, prostituerte og pornoprodusenter. Jocke, the joy boy, er stort sett sur, og Hella går fra å være kul kjerring til å bli... bare kjerring. Bedre blir det ikke når de flytter til Sverige under skjul av at hun er hans verge og hennes 15-årige datter Lola blander seg inn i bildet...

Masse sex, masse alkohol, masse dop og masse detaljer... Og det hele er egentlig bare trist. Men har du lyst til å la fordommene dine få en utfordring, er det bare å sette i gang!

Edderkopp?

Fikk jo veldig sans for forrige bok jeg hørte av Jorun Thørring, så jeg tok med meg Tarantellen. Ikke like begeistra denne gangen. Ikke bare må vi klare oss uten Aslak Eira, vi er i Paris. Veldig uvant... Vi begynner i Algerie på 60-tallet og krøssklipper oss til dagens Frankrike. Ikke helt vellykka til å begynne med, synes jeg, men akkurat det går seg til etter hvert som historiene flettes sammen. Hovedperson denne gang er tidligere rettsmedisiner, nå spesialetterforsker, Orla Os. Og hun er norsk, altså. Hun er litt ufransk, litt lite dame, liksom, men bortsett fra den opplysningen, synes jeg ikke jeg blir så godt kjent med henne. En grunn til det kan være at henne kompanjong heter Roland, og uttalt på fransk blir det så likt "Orla" at jeg måtte konsentrere meg om å holde dem fra hverandre. Ikke et helt heldig navnevalg med tanke på lydbok, kanskje.

Hedda Munthe leser ok, men er ikke min favoritt blant opplesere. Denne gangen blir det franske noe påtatt etter min mening.

Mens Algeriedelene er spennende, fikk jeg ikke helt tak på det parisiske miljøet. Og løsningen på hele mysteriet glapp litt for meg... Men gir gjerne Thørring en sjanse til, altså.

Mannemiljø

Måtte la Vårofferet av Lars Mytting ligge mens jeg hørte på Henriksen, det ble rett og slett for likt! Kan ikke gå i surr, heller. Her handler det også om en skadeskutt mann som kommer til ei lita bygd, fikser opp et gammelt hus og blir kjent med, og bryr seg både med og om, folk på stedet. Men denne er likevel noe annet. Det er mye militærliv her. Og bil. Jeg har ikke greie på eller interesse for noen av delene, og egentlig synes jeg det er vanskelig å identifisere meg med menn i midtlivskrise også. Men det var noe med menneskene som tok tak i meg i denne boka. Jeg begynte å bry meg om løytnant Størmer. Og Iver. Og Joanna. Jo, jeg liker Lars Mytting.

Det store lydbokforsøket - del 6

Like østenfor regnet av Levi Henriksen var verdt et forsøk, tenkte jeg. Lest av forfatteren. Er jo veldig begeistra for fyren. Men jeg vet ikke helt... Det er mange gode enkeltscener, jeg kommer til å huske Simons forelskelse i Ginni Bang, den helbredende spikeren, begravelsesfyrverkeriet og de ville hønene i bobla, men de forblir enkeltscener, ikke en del av en større helhet. Så jeg tror jeg foretrekker Henriksen i novelleformatet, der han kan dyrke de korte, flotte hendelsene og slipper å fylle opp med tørrprat for å få en hel roman.