fortjener jammen sin egen lille bloggpost! Jeg har hørt den på bussen til og fra jobb den siste uka. Og det har vært en opplevelse! Ivar Nørve må ha peiling på islandsk. En opplesning av denne boka ville tapt seg utrolig dersom uttalen av navn, steder osv ikke hadde vært troverdig. Det er den. Nørve leser så jeg ser landskap, trauste islendinger og hardt vær. Og jeg som ikke har vært på Island, en gang!
Jeg ble først litt skuffa da jeg skjønte at denne boka handla om en cold case, at det ikke ville bli noen hesblesende jakt på mordere i dagens Reykjavik. Men det gikk fort over. Forfatteren fletter den 50 år gamle kriminalhistorien sammen med den moderne etterforskningen på en så intelligent måte at det ikke er noe å si på spenningsnivået. Jeg har sitti på bussen og hviska neineineinei! i skrekk for det som har skjedd for lenge siden. Som ingen har hatt noen mulighet til å stoppe på årevis. Som jeg som leser kjenner utgangen av. Det er godt gjort! Ja takk! Mer Arnaldur Indridason!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar