av Stig Sæterbakken er akkurat ferdighørt på lydbok. Eminent lest av Jan Grønli. Tankevekkende bok! Mest fascinerende er karaktertegningene, sære, sammensatte personer som blir ubehagelig levende. I alle fall mennene, kvinnene får en ikke så godt tak på... Og samtidig er det så spennende, så urovekkende, og det er ikke bare fordi det ligger en kriminalhistorie i bunnen her. Og slutten? Jeg måtte slå opp i den trykte versjonen for å se om jeg ikke hadde glemt å legge inn en cd. Men nei, sånn skulle det være. Og egentlig kunne det ikke slutte på noen annen måte. Ja, jeg er imponert!
Jeg innrømmer at jeg ikke har lest noe av Sæterbakken før. Trodde han var en sånn alvorlig, utilgjengelig forfatter som en bare så vandre rundt på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Men så hørte jeg ham snakke om oversettelsen av Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen, skjønte jeg at her var det ting å hente! Sykt brutal og sykt morsom som den boka er.
Og la meg bare få sagt det; jeg er dypt skuffa over reaksjonene på Litteraturfestivalens invitasjon av idioten David Irving. Jeg er helt overbevist om at den kunstneriske ledelsen (fram til nylig ved nevnte Sæterbakken) ville håndtert både mannen og saken på en forbilledlig måte! Men sånn ble nå det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar