Historien om Minos kamp mot storkapitalen som har ødelagt familien og livet hans er vanvittig sterk. Både vond og truende mange ganger. Men også fylt av glede, humor og håp for framtida. Og jeg må jo innrømme at selve grunntanken, det at mennesket er en parasitt som til slutt vil ødelegge denne fanatstiske kloden vi tilfeldigvis har havna på, gir gjenklang hos meg. Idéen om menneskets overlegenhet har gitt meg grøsninger så lenge jeg kan huske. Vi har da bevist gang på gang at vi ikke er istand til å ta fornuftige avgjørleser verken på vegne av våre medskapninger eller oss selv... Som min gode venninne Cathrine sier: "Det går nok galt til slutt!"
Men Nygårdshaug klarer, i motsetning til meg, og selv om utviklingen ikke akkurat har gått i riktig retning i de snart 20 åra som har gått siden boka ble utgitt, å formidle dette budskapet med både glede og håp.
Godt gjort!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar