"Tja", "Joa", ok, jeg innser det blir mye det samme. Men det er jammen fordi bøkene blir mye det samme også! Har lest De beste blant oss av Helene Uri og hørt Rødsonen av Gert Nygårdshaug. Og begge har spennende karakterer og artige og tankevekkende hendelser, men jeg ender likevel opp med et rungende tja... Det engasjerer liksom ikke. Det verken overrasker eller røsker eller gleder eller skremmer. Og er det da så mye vits...? Jeg vet ikke. Kanskje jeg er ødelagt av spenningsdilla mi?
(Men nå leser jeg Mengele zoo av samme Nygårdshaug og det er verken en Tja eller Joa! Mer følger.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar