Kinesere, smarte ulver og denslags

Henning Mankells Kineseren har surra og gått på IPoden min en stund nå. (Den er jo laang!) Var ikke veldig forventningsfull, Mankell har blitt sånn passe, synes jeg, men jeg ble jo positivt overraska da jeg rakk 19 mord før bussen kom første morgenen! :-) Og boka er grei nok den, altså. Ok lest av Nina Woxholtt, hun blir varm i trøya etter et par cd'er. Men jeg kan ikke la være å henge opp i en del tulleting. For ærlig talt, Mankell, hvis en ulv skjønner at en grend er forlatt, er det vel neppe fordi den ser at det ikke ryker fra pipene?? Eller er moderne ulver virkelig inne i vedfyringens kunst? Sånne detaljer gjør at jeg ikke er så sikker på om jeg tør stole på det som kommer seinere om kinesisk samfunn og historie heller. Og det er synd, for det vil jeg gjerne. For plutselig er vi over fra den svenske landsbygda anno 2006 til kinesisk bondeland på 1850-tallet. En helt annen, og minst like spennende, historie. Også skal det jo flettes sammen, da. Vellykka? Tja... Vi snakker ikke Tokyo-kvalitet her. Og stor-politikk-delene blir noe i overkant, fortellingen hadde blitt både strammere og mer troverdig uten. Men som bakgrunnshistorie mens jeg sitter her hos svigers på Vestlandet og strikker, er dette helt ok.