The future's so...

...dark...? I alle fall i den nye trenden i ungdomslitteraturen. Jeg har skrevet om Dødslekene før. Og om Uglies. Mørkt liv er innom det samme. Men synes vel kanskje at den beste så langt (etter Dødslekene, selvfølgelig!) er Cassias valg av Ally Condie. Forlagsomtalen: "I Samfunnet er det funksjonærene som bestemmer. Hvem du skal elske. Hvor du skal arbeide. Når du skal dø. Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris å betale for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia overfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap." Det jeg liker best med denne (og med Uglies, for så vidt), er at vi møter en hovedperson med tillit til systemet. Hun er ingen opprører. Hun tror på Samfunnet. Derfor blir veien via mistanke til opprør så sterk og troverdig. Dessuten framstår ikke en verden uten Samfunnet som noen perfekt løsning heller, menneskeheten er ikke naturlig god, vi ødelegger for oss selv når vi får muligheten. Det at det ikke finnes enkle valg, at alle systemer har ulemper, er viktige elementer i Uglies og Mørkt liv også. Det er i det hele tatt mange fellestrekk mellom framtidsdystopiene som kommer nå. Men det gjør jo ingen ting så lenge de er så gode som disse! Det eneste som trekker ned inntrykket av denne boka, er de mange trykkfeilene. Det er unødvendig. Og kanskje at det er den første i en trilogi... Jeg vil ha frittstående bøker! Jeg vil! Jeg vihihil... Men det får jeg ikke. Derfor må jeg lese oppfølgerne også. Som Pretties, nr to i Uglies-serien. Ikke like god og original som nummer en, men det skal jo godt gjøres når leseren alledere er introdusert til universet. Men Tally har blitt "pening" og det er spennede å lese om hva som har skjedd med tankemønstrene hennes og om hvordan hun sliter med å frigjøre seg fra dem. Et godt sitat, dessuten: "Maybe some people had always been prettyheads, even back before the operation had been invented." Skal ikke se mye reality for å tenke at det er noe der...