Er du sjuk, eller??

I framtidens USA har de funnet løsningen på verdens problemer. Den kalles the cure og skal kurere den skrekkelige sykdommen amor delirium nervosa. For uten kjærlighet finnes jo ikke hat heller, ikke sant? Og tenk på alt det vanvittige folk gjennom tidene har utsatt seg selv og andre for bare pga kjærligheten! Dette er utgangspunktet i Delirium av Lauren Oliver.

Lena er 17 år og skal snart kureres. De tør ikke foreta hjerneoperasjonen noe særlig før folk blir 18, det kan dukke opp så mange rare bivirkninger da. For å forebygge smitte av delirium, blir derfor de unge holdt mest mulig adskilt, kroppskontakt er forbudt og alle ubehandlede må være inne før klokka ni om kvelden. Det synes Lena er fint. Hun har mistet både mor og far og gleder seg til operasjonen, som ikke bare vil fjerne hennes evne til å føle kjærlighet, men også de fleste andre følelser, inkludert sorgen over moren. Men så møter hun en gutt...

Jada, dette er nok en av ungdomsromanene om totalitære framtidssamfunn. Den stoooore nye trenden! Og denne gangen er det kjærligheten som er synderen. Boka føyer seg pent inn i mønsteret. Kvinnelig hovedperson som viser seg å være tøff, selv om hun ikke er klar over det selv til å begynne med. Hun er nesten alene mot samfunnet, men finner støttespillere, særlig i en gutt. Hun gjør opprør og lykkes mot alle odds. Og boka er en del av en trilogi...

Men er det noe som skiller Delirium fra de andre bøkene i gjengen? Jeg vil først og fremst legge vekt på kjærlighetshistorien, den grep til og med en gammel kyniker som meg. Godt skildra, nydelig og troverdig. Kanskje noe å anbefale jentene som trenger mer LOVE etter Twilight. (Og denne helten er adskillig bedre enn Edward etter min mening...) Boka er også godt skrevet, lettlest, spennende og med variert språk. Dessuten kan den leses som en avsluttende fortelling, og det kan være fordel for de mindre leselystne i disse serie-tider!