Trollspeilet av Tom Egeland. Radioteater. Riktig god, denne. Spennende og grøssen. Men tapte seg litt mot slutten, det er ofte mer skummelt med det ukjente...
Dødens budbærer av P.D. James. Joa. Ufyselig person finnes død på utilgjengelig øy og morderen må være en oss! Ikke sikker på om jeg synes Anne Marie Ottersen er helt troverdig som den unge detektiven Cordelia Grey. Og jammen husker jeg ikke hvem som var morderen og hvorfor nå et døgn etter at jeg fikk løsningen! Ja ja.
Nesten død mann av Åke Edwardson. Ikke det mest sansynlige plottet jeg har vært borti, men miljø- og personskildringene er strålende. Og takk for inspirasjon til feriematlaginga fra detektiv Winter. :-)
Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Liker sånne historier hvor en får se en situasjon fra flere sider. Som viser hvor ulikt vi oppfatter, forstår og tolker ting. Og hvor tilfeldig sammenhengene i livet ofte er...
Spill med ukjent motiv av Edith Ranum. Julia Tinnberg-opphenget mitt burde vel være alment kjent nå, så jeg sier ikke mer.
4 kommentarer:
Apropos ingenting: har du lest Patrick Ness sine Chaos Walking-bøker, Mari?
Anbefales!
Nei, det har jeg jammen ikke. Gi meg et argument for å putte dem på (den alt for lange) lista mi, da snille? :-)
Hm. Et argument. Jeg kjøpte den første boka (The knife of never letting go) etter å ha lest at den vant en pris i England, samtidig som den satte igang en diskusjon om voldelige ungdomsbøker kan være.
Usannsynlig spenstig språk, masse cliffhangere, en død som fakstisk gjør inntrykk oppi all volden, og en hovedperson som oppdager at ingenting er som han trodde det var.
Du kan lese begynnelsen her.
Jeg er overbevist! :-)
Legg inn en kommentar