mandag 9. august 2010

Grei nok

Må virkelig begynne å lese meg opp til det kommende Ungdomsbokgildet, og valgte Alt skal bli bra på verandaen i kveldinga. Dette ser ut til å være Geir Mosengs andre bok for ung ungdom. Det handler om Jarle som blir plassert ved siden av rare Trygve når han begynner på ny skole. Lite forklares, men leseren skjønner at Jarle har et svært anstrengt forhold til sin mor, og at de to flytter ofte. "For din skyld, Jarlegutt". Et slags vennskap oppstår mellom Jarle og Trygve, men Jarle synes det er ekkelt og skremmende at Trygve er så opptatt av død, ånder og spiritisme. Så begynner Jarle å oppleve skumle ting...
Det positive først; her overforklares ikke noe, leseren må selv holde orden på hint og fortellingsbrokker for å danne seg et bilde av det som skjer og har skjedd. Og det er ganske dramatiske ting. Dessuten er spøkelsesdelen befriende nå i denne voldsomme vampyrbølgen. (Det trodde jeg aldri at en vampyrfantast som meg skulle si!) Og jammen er det litt kvantefysikk her også. Er det i ferd med å bli en ny trend?
Men på den negative sida må jeg først si at dette blir masete. Jarle hører dunk og ser skumle skikkelser og kjenner kald trekk HELE TIDA. Det blir verken skummelt eller spennende, jeg har bare lyst til å be fortelleren komme til poenget. Punkt to er at guttene det handler om oppfører seg som 14-15-åringer (minst), men så skal de være bare elleve. For det første tror jeg ikke på disse karakterene som elleveåringer, og for det andre er denne boka alt for avansert for elleve-årige lesere. Og unger leser som kjent helst om personer som er like gamle som, eller eldre enn, dem selv. Forlaget angir målgruppa til å være 11-14, jeg tror ikke mange under 13 klarer å få med seg nyansene her. Ved å fjerne de to setningene som angir guttenes alder, ville det problemet vært løst.
Det kan være boka kan fungere som en småspennende historie for yngre lesere, men jeg synes mora er den mest interessante skikkelsen her, og det krever en del lesing mellom linjene for å få tak på henne. (Og hun kunne jammen fått gjennomgå litt, forresten, men det har jeg jo strengt tatt ikke noe med.)
Oppsummert: grei nok, det okkulte trekker opp, men litt for mye trekker ned.

4 kommentarer:

HH sa...

Med fare for å fornærme alle Meyer fans var det slik jeg følte det når jeg gang på gang måtte lese om Edwards (lysende) øyne.
Så jeg skjønner hva du mener!

Synne sa...

Jeg likte ikke boka, men det var fordi den ga seg ut for å være grøssete og hadde en litt for enkel slutt.

Aud sa...

Den mora har rekorden som verste i norsk barne/ungdomslitteratur hittil synes jeg - og det vil ikke si så lite! Fytterakkern! Ellers har forfatteren det med litt rare virkemidler, husker forrige boka også.

Mari sa...

Enig med Synne, slutten var bare alt for enkel. Og HH, Meyer er tusen ganger verre, men det hjelper liksom ikke denne boka...