Og der ble jeg ferdig med Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad. Inrømmer at det har tatt tid. Det er nok mer handlingsdrevne bøker som er min greie... Overflatisk? Næsjda. Bare litt utålmodig av natur.
Men anyhow, denne boka var jammen verdt innsatsen! Til å begynne med skjønte jeg ingen ting. Hva var det som hadde skjedd med Andreas? Hvilken hendelse på Slottsplassen ble det henvist til? Og hvordan var egentlig dette med ma-ma-ma-Mia? Men så faller alle brikkene på plass sånn litt etter hvert. Og en venner seg til å vente på betydningen av det som dukker opp. Følte meg riktig smart, jeg, ettersom jeg forsto både det ene og det andre. :-) De første gangene "han som hadde vært brødrene Walker, men nå bare var Odd Marius Walaker" dukka opp, ble jeg bare irritert, dette hadde ikke noe i historien å gjøre?? Men så har det jo det. Riktig spennende ble det! Og ikke ble jeg grinete av den åpne slutten heller.
Men er dette en oppvekstroman sånn som forlaget påstår? Slett ikke! Dette er en roman om menneskets muligheter, om å se dybden og bredden i livet og om å gripe mulighetene. Uansett alder. Riktig flott, var den! Men nå skal jeg lese noe spenning...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar