Radiohelg

Har kost meg med nok to radioteaterinnspillinger de siste dagene. Den første av en gammel helt, John Dickson Carr. Jeg leste hans Sort messe så mange ganger da jeg var yngre at mamman min ble helt bekymra for meg. Dødstårnet er lagt til Skottland hvor Campbell-slekta skal møtes etter en onkels død. Spørsmålet er om han ble myrdet eller begikk selvmord? Han hoppa jo tross alt fra vinduet i et høyt tårn og rommet var låst på innsiden... Carr har blitt kalt mesteren av "det lukkede rom", og han gjør det ikke noe mindre mystisk denne gangen. Også er det jo litt romantikk, da. Og skotsk whiskey og spøkelser...

Litt annet miljø er det i Ekko fra glemte graver av Edith Ranum. Kriminalforfatter Julia Tinnbergs stykke skal settes opp ved teateret, og akkurat som det ikke var nok intriger der fra før, dukker det opp en mystisk person fra fortiden. Spennende historie med mange mistenkte og alt rulles forbilledlig opp til slutt. Og selv uten en interessant intrige ville skuespillerne gjort dette verdt tida. Sverre Hansen som den affekterte, infame og skarrende skuespilleren Stinius Aglem er en opplevelse. For ikke å snakke om Anne Marie Ottersen som kostymesjef Kit Raknes. Ei tøff snelle med standarduttrykk som "ma bare få parkert kjerra" og "snurp igjen, du'a". Dette er min første Julia Tinnberg-opplevelse, faktisk, godt det finnes fler!