Skarphedin har i lengre tid trodd han var sin egen bestefar, Fredrik Drum. Psykose, kalles det. I det han blir erklært frisk, dukker det hodeløst lik opp på beste vestkant. Sammen med en papegøyefjær og et beger med mayasymboler på. Og så introduseres Fredrik Drum...
Her kommer det inn både nynazister, kamptrente hunder og gammel indiansk kultur. Og mat og vin, selvfølgelig. Det siste er vel det jeg liker best med disse bøkene. (Og at personene har rare navn, da klarer selv jeg å holde styr på dem...)
Are Storstein leser aldeles utmerket. Men de kunne ikke klare å finne en mer irriterende stemme til å annonsere hvilket cd-nummer jeg er på, vel?
Men jeg leser denne serien litt etter som bøkene dukker opp i min nærhet. Og jeg må jo lure på; når Fredrik Drumm introduseres i denne boka, visstnok nummer seks i serien!, hvor har han vært i de fem forutgående da?? Noe blir forklart her, men jeg må visst lese mer...
2 kommentarer:
Hvilke av bøkene har du likt best så langt? Jeg har bare lest den første, men er spent på fortsettelsen.
Hmmm... Rødsonen må helt klart spares til sist, den ga ikke mye mening tidlig i løpet. Men Honningkrukken (det er kanskje den første, det??), den likte jeg godt!
Legg inn en kommentar