Hvordan redde et plot

Etter at jeg falt så helt hinsides for Mo Hayders Tokyo, kasta jeg meg over Pig Island. Som var en skikkelig dustebok. Men jeg måtte jo gi dama en sjanse til. Også hadde jeg allerede kjøpt Ritual...

Politibetjent Jack Caffrey møter politidykker Flea når hun finner en hånd i havna. Litt etter finner de den andre hånden i paret. Men kroppen er ikke der... Burde være spennende, det. Men den første delen av boka er rett og slett langtekkelig. Og Jack har en vanskelig bakrunn og Flea har en vanskelig bakgrunn og kompisen hennes har det like ille og broren hennes har det enda verre. Og jeg sitter og lurer på hvor forfatteren egentlig vil med alt dette? Men så, plutselig, tar det av! Og den makabre saken knyttes opp til muti (les artikkelen!) som det til og med har vært om i Aftenposten nettopp. Og da kommer det hele på en måte nærmere virkeligheten, en del av virkeligheten som det er utrolig at finnes der ute... Så den siste delen av boka ble lest i store jafs, det ble nesten for spennende. :-) Så ja, jeg får vel gi Hayder enda en sjanse...

Engelens (noe langtekkelige) spill

av Carlos Ruiz Zafón, eminent lest av Ivar Nørve. Bokdatabasens omtale: Barcelona, 1920-tallet. David Martín er journalist og forfatter og bosatt i et forlatt og falleferdig tårnbygg. En dag dukker den ivrige Christina opp og ubehagelige og underlige ting begynner å skje. David settes samtidig på sporet av en rekke godt bevarte hemmeligheter og opplever at noen tar i bruk de råeste midler for å stikke kjepper i hjulene for ham. Boken slutter der forfatterens forrige bok, Vindens skygge, begynner. © DnBB AS (Her har de bomma på navnene, gitt...) Joda. Boka var ikke så helt verst. Den første delen, om hovedperson David Martins oppvekst hos en tvilsom far og ungdom i en avisredaksjon, var både spennende og interessant. Men så, når den mystiske arbeidsgiveren dukker opp, og det hele virkelig skal ta av, faller boka som en stein. Jeg liker jo grusomme detaljer og skumle miljøer, men her lesses det bare på. Og det er så mye fram og tilbake mellom tomme, mørke hus, regnfulle gater og kirkegårder at jeg helt mister oversikten. Ikke fikk jeg noe ut av løsningen da den kom heller. Er faktisk ikke helt sikker på hva som hendte... Og da føler jeg meg snytt, jeg altså. Så nei, dette var ikke boka for meg.

God byttehandel!

Min kjære kollega Aud foreslo at hun kunne lage smykke til meg i bytte mot et aggressivt et. Jeg fikk anledning til å velge et litt mer fagrelevant motiv, og er svært fornøyd med byttet! :-)

Dessuten passer omsider froskedressen, så jeg har fått avfotografert verdens fineste Mikkel i den. Ja, jeg har ikke laget ungen, altså. Ikke teppet han ligger på, heller, det har Marte gjort.

Fotball og bæsj

Jeg broderer videre i rasende fart! Nå er det Øyvind og hans toalett som har fått innflytningsgave (legg merke til de tematisk passende grønn- og bruntonene).

Hater NFF-generalen (min høyst elskede) må kle seg passende! T-skjorte med broderi både foran og bak. (Og om det finnes noen som ikke vet det; NFF = Norges Fotballforbund...)

Spare for å misunne!

Affinity av Sarah Waters har jeg spart på lenge, men nå var det på tide å unne seg den. Litt skummelt å glede seg så veldig til en bok, tenk om den er en skuffelse?? Men neida, jeg har til og med lagt mine aggressive korsstingsbroderier til side for å lese denne!

Handlingen er lagt til 1870-tallets London. Kort handlingsreferat fra Amazon: An upper-class woman, recovering from a suicide attempt, visits the women's ward of Millbank prison as part of her rehabilitation. There she meets Selina, an enigmatic spiritualist-and becomes drawn into a twilight world of ghosts and shadows, unruly spirits and unseemly passions, until she is at last driven to concoct a desperate plot to secure Selina's freedom, and her own.

Ja, dette er nesten så jeg begynner å tro på det overnaturlige. Men realister må ikke la seg skremme bort, det er ikke dette som er hovedsaken i denne boka. Først og fremst handler det om det destruktive i følelser som ikke får komme til overflaten. Waters er en mester i å skildre viktoriatideas kvinneliv. Denne gangen dreier det seg altså om to typer fengsler; Millbank med rutiner og straffemetoder så rigide at det i dag ville kvalifisere som tortur, og tidas kvinneroller som vel var fengsler i seg selv.

Dette er en dagboksroman og Waters lar oss bli kjent med Miss Margaret Priors innerste tanker, følelser og lengsler. Kjedelig?? Ikke et øyeblikk! Og spesielt ikke når Selina Dawes kommer inn i bildet og vi får deler av hennes betraktninger også.

1800-tallets kvinner og forholdet dem i mellom er tema i Tipping the Velvet og Fingersmith, også av samme forfatter. Fantastiske både i bokform og som filmatiseringer! Og jammen ser jeg nå at Affinity også er filmatisert! Hurra!

Nattbad

Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo anbefales! (Jeg synes jo han fortjener adskillig flere lesere enn han har, han skriver så godt! Men nå er jeg heldigvis i en jobb hvor jeg kan gjøre noe med det.) :-)

Men altså; denne boka handler om å være 16 og forelska i ei dame som kompisene ikke synes duger. Akkurat som det ikke er vanskelig nok med kompiser og damer hver for seg i den alderen! Og denne situasjonen skildres med en sånn innsikt og varme at jeg både blir rørt og føler at jeg forstår alle sider. For det er fullt mulig å sette seg inn i både hans, hennes og kameratenes syn sånn som Henmo forteller om det.

Jeg har hørt boka lest av Yngve Berven. Ikke min favoritt, han har en slepen vestkantsaksent som ofte kutter lyder og stavelser (det heter ikke "solbiller"!), men på en måte kler det denne boka. Det blir Frogner av det. (Eller kanskje det bare er mine fordommer...) Kjenner du ikke Henmos forfatterskap, begynn på begynnelsen. Det er det vel verdt.

I anledning dagen

I dag er det den internasjonale dagen for ytringsfrihet på nett. Her burde det altså stå noe velformulert om at jeg forbeholder meg retten til å si og mene hva jeg vil om hva jeg vil og at den samme retten skal gjelde for alle andre i den store, vide verden. Og noen eksempler på at sånn er det ikke. Men så er det det at andre sier dette minst like godt og sikkert bedre enn meg... God ytringsfrihetsdag! :-)