Engelens (noe langtekkelige) spill

av Carlos Ruiz Zafón, eminent lest av Ivar Nørve. Bokdatabasens omtale: Barcelona, 1920-tallet. David Martín er journalist og forfatter og bosatt i et forlatt og falleferdig tårnbygg. En dag dukker den ivrige Christina opp og ubehagelige og underlige ting begynner å skje. David settes samtidig på sporet av en rekke godt bevarte hemmeligheter og opplever at noen tar i bruk de råeste midler for å stikke kjepper i hjulene for ham. Boken slutter der forfatterens forrige bok, Vindens skygge, begynner. © DnBB AS (Her har de bomma på navnene, gitt...) Joda. Boka var ikke så helt verst. Den første delen, om hovedperson David Martins oppvekst hos en tvilsom far og ungdom i en avisredaksjon, var både spennende og interessant. Men så, når den mystiske arbeidsgiveren dukker opp, og det hele virkelig skal ta av, faller boka som en stein. Jeg liker jo grusomme detaljer og skumle miljøer, men her lesses det bare på. Og det er så mye fram og tilbake mellom tomme, mørke hus, regnfulle gater og kirkegårder at jeg helt mister oversikten. Ikke fikk jeg noe ut av løsningen da den kom heller. Er faktisk ikke helt sikker på hva som hendte... Og da føler jeg meg snytt, jeg altså. Så nei, dette var ikke boka for meg.