Modern faerie tales

Jeg hadde min første Holly Black-opplevelse med Tithe i 2004. Og ble fullstendig solgt! Jeg liker jo stort sett fantasy som trekker inn folketro og myter, så det var ingen overraskelse, men det er noe med det mørke universet til Black som, naturlig nok, tiltaler meg. I Tithe handler det om 16 år gamle Kaye som alltid har visst at det finnes en virkelighet ved siden av den alle kan se, hun har tross alt hatt alver som lekekamerater så lenge hun kan huske. Men at hun selv skulle være noe annet enn menneskelig...? Tithe betyr tiendeoffer og de magiske skapningene som befolker Blacks verden nøyer seg ikke med småtterier når et skal ofres. Unødvendig å si at det blir ubehagelig etter hvert, dette... Boka er i det hele tatt ikke noen kose-alve-bok om noen måtte tro det. Det innledende tekstutdraget til kapittel seks gir en pekepinn: Jeg gikk ned kollen, og så / Glemte jeg menneskers vis / For lukten av natten, fuktig og sval, / Vekket ekstasen i meg / (Sara Teasdale: ”Augustmåne”) Det er bare den første av disse bøkene som er oversatt. Jeg har i lengre tid plaga forlaget med dette, men har kommet til at siden den første boka ble såpass semmer på norsk, er det bedre å oppfordre ungene til å lære seg engelsk. Valiant, den andre boka fra dette universet, handler om Val som stikker av da hun tar mora si og kjærsten sin på fersken. Etter en sånn opplevelse vil jeg tro en er klar for å prøve det meste, og det gjør Val. De hjemløse ungdommene hun slår seg sammen med ruser seg på rimelig uvanlige ting, og dermed er vi i gang i alvenes verden igjen. Kaye dukker så vidt opp her også, men i bok tre, Ironside, er hun igjen hovedperson. Selv om jeg handler bøker på Amazon rett som det er (alt for ofte, faktisk), har det tatt sin tid før jeg fikk kjøpt og lest denne. Skamme seg! Men nå har jeg dukka ned i det mørke, magiske igjen og er like fornøyd som etter de tidligere bøkene. Intrigene mellom The Bright og The Unseelie Court har tatt seg opp og Kayes elskede Roiben er i en umulig posisjon. Det jeg liker aller best med disse bøkene, er at personene er så sammensatte. Kaye er så visst ikke noen uskyldsren liten fe. Og jeg har opplevd å få avsmak for de som burde være helter og sympati for de som skal være fiender. I dette universet er blodtørsten og umotivert ondskap reglen hos alle parter. Brukte disse bøkene i vår "hvis du likte Twilight-del" på Geilo. Hvorfor? Det er flere paralleller. Bella (fra Twilight) flytter som Kaye, motvillig til et lite sted. Og det er her de oppdager at vår såkalt vanlige verden kan inneholde mer enn vi gjerne tror. Og selv om Kaye er en adskillig tøffere og råere heltinne enn Bella, faller hun også for en mørk og mystisk fremmed. Enda mørkere og mer mystisk enn en viss Edward…. Bøkene har blitt omtalt som "the sexiest books for young readers", så les i vei, fra Tithe via Valiant til Iron Side. Og les alle tre på engelsk!