Et av de mer intrikate Poirot-mysteriene jeg har lest. Forlaget sier:
"Kriminalforfatterinnen Ariadne Oliver er på besøk hos en gammel venninne i en småby. Her dumper hun midt opp i en tenåringsfest. En ung pike i selskapet har skrytt av at hun en gang har vært vitne til et mord. Så - under denne tilsynelatende så uskyldige festen - blir hun drept. Kan en morder ha tatt henne alvorlig og fryktet avsløring? Mesterdetektiven Hercule Poirot blir tilkalt."
Her nøstes det baklengs. Hvilke mystiske dødsfall har det vært i distriktet de siste årene? Hvilket mord kan piken ha vært vitne til? Ganske artig, faktisk. Kim Haugen leser godt, tenker det må ha vært en utfordring med Hercule Poirots evige aksent...
Menneskesynet er noe for seg selv. Også her kan en selvfølgelig nærmest se på folk om de er kriminelt anlagt eller ikke. Det er ikke rom for nyanser; enten er en pen og beskjeden og dermed snill, eller løgnaktig, høyrøstet og usympatisk og derfor gjerne både småkriminell og et fortjent offer.
Skulle forresten likt å være til stede på et selskap av denne typen i dag og sett hvordan moderne tenåringer ville reagert på å bli presentert for epleleker, se-din-kommende-ektemann-i-speilet og rosinsnapping. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar