tirsdag 18. august 2009

Stål i ben og armer

For en som først og fremst forbinder Jonas Fjeld med Drammen i regn, var det kanskje på tide å gå tilbake til røttene. Eller ikke... Altså, dette er jo underholdende på sitt vis. Jeg flirte av hva som faktisk fikk passere for ikke så mange tiår siden ("hans ansikt var preget av to tilbedende hundeøyne", "som alle av sitt folk var han lumsk og svikefull") og doktor Fjelds imponerende skikkelse ("hans knusende never falt ned over slyngelens hode", "-Å, du har jo stål i hele kroppen!, sukket hun"). Men det blir liksom litt mye i lengden. Handlingen er et sammensurium av bankran og oppfinnelser og menneskejakt og gullgraving og jeg vet ikke hva. Og Fjeld går i hver eneste felle som blir lagt for ham, men redder seg ut med sin kløkt og sin styrke. Kunne han ikke heller vært en smule forutseende? Dessuten er lyden i denne innspillinga så varierende at det er vanskelig å få med seg alt. Nu ja. Jeg har i alle fall fått fylt et hull i min populærkulturelle dannelse.

Ingen kommentarer: