Jeg tar ekspressbuss hver morgen. Der filmes vi. Så går jeg fra bussterminalen til T-banen. Et av de mest overvåka områdene i Oslo. Ser uniformert politi nesten daglig. På T-banen oppfordres vi til å gå over til elektronisk månedkort. Det er personlig. Da registreres det hvor du reiser. Alt jeg gjør på nettes logges et eller annet sted. Og dette synes jeg er helt greit. Så lenge jeg ikke gjør noe galt har jeg ikke noe å frykte, ikke sant? Det har jeg tenkt. Helt til nå...
Endringen kom med Veslebror seg deg av Cory Doctorow. For når terrorbomben sprenger og paranoiaen setter inn hos så vel myndigheter som hos befolkningen for øvrig, blir alle mistenkte. Alle er potensielle terrorister. Og er det så greit at myndighetene vet alt om hvor de har vært og hva du gjorde? Nærmest hva du tenker?
Forlaget sier: "Denne romanen går føre seg i San Francisco i nær framtid, og handlar om 17-årige Marcus Yallow, ein gjennomsnittleg High School-elev, men med over gjennomsnittet datakunnskap og -interesse. Han er ein hackar og ein rollespelnerd, ein som tullar med skolens tryggleikssystem etc. På veg til eit laivspel, blir Bay Bridge i San Francisco sprengd i lufta, og Marcus og vennene hans er på feil sted til feil tid. Dei blir tatt inn av Departement of Homeland Security og tatt med til ein forhørsleir dei ikkje veit kvar ligg. DHS mistenker Marcus for å vere involert, fordi han har elektronisk utstyr med seg, som er er sikra og omprogrammert på eit vis berre ein hackar kan gjere det. "
Å jada, det er mye teknikk og data her. Men ikke mer enn at en middels interessert person som meg godt kan henge med. Jeg lærte til og med en hel del om hvordan nettverk faktisk fungerer. Ikke at det var så betryggende...
Språket er et litt tungt nynorsk. I all for meg. I alle fall når det handla om teknikk. Men det kler boka. Dette forgår jo i nær framtid, og språket bidro til den fremmedgjøringa som er nødvendig for at jeg skulle godta de små endringene som skal ha skjedd i hverdagen på disse årene.
Neil Gaiman, en av mine absolutte favoritter sier om denne boka: "Eg vil anbefale Veslebror ser deg framfor stort sett alle andre bøker eg har lese i år. Fordi eg trur denne boka kjem til å endre liv. Det er ei fantastisk og viktig bok. "
Det er akkurat det den er. Og jeg er helt enig med Marcus. Terrorens mål er å skape frykt. Men hva skaper mest frykt; sprenging av ei bru eller at landets myndigheter snur seg mot sin egen befolkning? Sikkerhetstiltakene kan lett bli den verste terroren!
Noen som sa tannløse ungdomsbøker??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar