Charlotte Isabel Hansen... Joda, jeg skjønner at Jarle Klepp kan få litt spunk av å plutselig være far til en sjuåring med et sånt navn.
Tenkte jeg skulle prøve meg på lydboka, jeg har jo lest de to første Jarle Klepp-bøkene, og da hører det liksom med. Men jeg hadde liksom ikke sånn veldig lyst. Og leser egentlig Renberg noe godt? Det visste jeg ikke noe om. Men nå vet jeg. Har kost meg, jeg.
Kost meg med de gode skildringene av hvor kloke og naive og sterke og sårbare 7 år gamle unger kan være. Kost meg med Jarles fortvilelse, glede og ubesluttsomhet i forbindelse med å skulle være far til unge han ikke visste eksisterte. (Kose seg med andres fortvilelse, det høres ikke spesielt menneskekjært ut, men det er all denne teoretiseringen til Jarle som gjør det hele så ustyrtelig sjarmerende. Han forsøker å forstå farskapet, livet og prim ut fra Hegel, Adorno og Proust. Og det blir jo bare ubehjelpelig, det hele...) Og kost meg med Renbergs innlevelse og gode stemme.
Usikker på om jeg ville vært like begeistra for boka i trykt form, men lydbokversjonen kan trygt anbefales.
2 kommentarer:
Da satser jeg pålydbok når den tid kommer... :)
Ja, bøkene om Jarle Klepp er da virkelig gode. Fikk ikke sansen for de før ganske nylig jeg, men skal nå ha med meg den siste også. De tre jeg har "lest" har vært lydbøker. Kompani Orheim ble lest helt fantastisk av Yngve Berven, jeg har berømmet han for den opplesingen, kjempegod var den. Og "Charlotte" leste jo forfatteren selv, fint å få med seg dialekten, god opplesing det også. Så dette har vært et hyggelig litterært bekjentskap.
Legg inn en kommentar