Forlaget sa altså: For 15 år siden, da Towner Whitneys liv ble lagt i grus, sverget hun på to ting: At hun aldri skulle sette sine ben i hjembyen Salem igjen. Og at hun aldri mer ville lese i kniplinger. For Towner har arvet denne sjette sansen, den mange av Whitney-klanens kvinner er utstyrt med, den som gjør dem i stand til å spå andres skjebne.Det er bare ett eneste menneske som kan få Towner tilbake til Salem: Grandtante Eva - den beste kniplingleseren av dem alle. Nå er den gamle kvinnen sporløst borte. Kan Towner finne sannheten om familiens dypt bevarte hemmeligheter i Evas forlatte hus?
Så dette var mer sterke-kvinner-med-mulige-magiske-evner enn den historiske heksehistorien jeg trodde. Og det er jo ikke helt min greie. Men så blir det noen mystiske hendelser og noe som kan likne på en krimintrige og jeg begynner å lure på hvor troverdig fortelleren egentlig er, og så blir det helt ok.
Er ikke helt begeistra for innleser Ane Skumsvoll. Mulig jeg er kravstor, men jeg mener en bør finne ut hvordan ord som Chaucer, merian og bunsenbrenner uttales før en skrider til verket...
Men jammen har byen omfavnet boka: http://salem.org/lacereader/index.shtml
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar