Da jeg så at Marie Hermanson kom med ny bok, måtte jeg bare kaste meg over den. Elska den forrige!
Kanskje jeg hadde funnet denne uansett, forresten. Den karismatiske soppkongens sønn er en tittel egna til å vekke nysgjerrighet.
Anyhow. Det handler altså om Gunnar som vokser opp sammen med sin far i de mørke svenske skoger. Det er bare de to, langt pokker i vold, på en liten husmannsplass. Det er jo der SOPPEN er. Sopp er fars store lidenskap. Tett etterfulgt av kvinner. Og han har kunnskap om og kontroll på begge deler. I en slik grad at soppkursene han holder hver søndag høsten igjennom er fulltegna av ivrige kvinner. Hvordan er det så å vokse opp som den litt forsagte sønnen til en sånn mann? Ikke bare enkelt. Hvor mor er? Hun elsker havet i samme grad som far elsker skogen. Og forakter skogen i samme grad som far forakter havet og menneskene som bor der. Og stakkars Gunnar måtte velge i en alder av seks...
Det tar litt tid å komme inn på Gunnar som person i denne fortellingen. Men det gjør ikke noe. For det er skogen som spiller hovedrollen her. Og etter hvert havet. Og begge deler skildres på en måte som gjør at jeg kjenner skoglufta og roen like sterkt som havvindene og frihetsfølelsen. Nydelig! Det mangler heller ikke absurde innslag, humor og mellommenneskelige spenninger, noe jeg begynner å forstå kjennetegner Hermansons forfatterskap. Og soppkunnskap, selvfølgelig.
Jeg synes historien taper seg mot slutten, det ender litt for brått og lettvint. Det er ikke så farlig. Jeg satt likevel igjen med stemningene, og det er det viktigste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar