Mikaela går fra fest i raseri og mister siste bussen hjem. Men det er ikke farlig å sitte på med noen en kjenner, vel? Noen dager senere blir hun funnet død. Naboen og klassevenninna Afrodite (mammaen er eksentrisk kunstner med oppheng i greske myter, blått og hvitt) oppdager ting på joggeturer med hunden og vil hjelpe politiet som aldri kommer skikkelig i gang. Men det er sjelden lurt å bry seg. I alle fall ikke i krimbøker...
Dette ble riktig spennende! Afrodite skildres som en aktiv, oppegående, men svært gjenkjennelig 13-åring. Sammen med krimgåten fortelles det også om de vanskelige venninneforholdene mellom tenåringsjenter, usikkerheten og de første forelskelsene. Boka får hele personer som jeg bryr meg om.
Ok, slutten var litt lettvinn, der må jeg si meg enig med Vera. Men boka fortjente sikkert prisen for beste ungdomskrim i Sverige 2006.
1 kommentar:
Jeg likte den også, har anbefalt den til mange kunder og har fortsettelsen med på listene mine :-)
Legg inn en kommentar