Uuuuææææhhh....

Nå kommer de og tar deg... Et fly med 210 mennesker ombord lander på Kennedy Airport, NY, og blir stående mørkt og stille. Hva har skjedd? Joda, alle der inne er døde. Eller... ikke? Trusselen er bok nr en av tre i serien Vampyrenes arv, skrevet av Guillermo del Toro (mannen som lagde fine fine Pans labyrint) og thrillerforfatter Chuck Hogan. Og i følge forlagsmannen skulle dette være det skumleste på lenge! Nja... Jeg hadde ikke noe problem med å lese denne alene hjemme på kvelden, akkurat. Men spennende var det! Tvers i gjennom! (Ok, den scenen med hushjelpen som er nede ved siden av vinkjelleren, var litt... ja...) Vi følger to epidemologer, en gammel øst-europeisk professor og en skadedyrbekjemper i jakten på vampyrene. For når det plutselig er 200 nysmittede ute på tur, er det ikke lenge før de tar hele New York. Og så USA. Og så... resten av oss. Her er det ikke den romantiske vampyrvarianten a la Twilight det dreier seg om, men rene, blodtørstige monstre! Boka har driv, den er godt oversatt og har sterke personskildringer. Ny vampyanatomi presenterer den også, det synes jeg alltid er moro. Men jeg blir veldig overraska om ikke en eller begge forfatterne har lest både La den rette komme inn og Håndteringen av udøde av min absolutte favoritt, Lindqvist! Det får være grenser for tilfeldigheter... Men ja, spennende, artig, ganske så originalt og godt med gugg! Anbefales når du har tid til bok det er vanskelig å legge vekk.

Gladbok!

Har kost meg glugg ihjel med Maria Parrs Tonje Glimmerdal! Tonje, Glimmerdalens vesle dunder, vokser opp med pappa (mamma er mye på Grønnland og jobber med isbresmelting), Måse-Geir, fadderen og skautrollet Gunnvald og andre gode og mindre gode naboer. Men ingen barn... Ingen grunn til å gjenfortelle mer handling, her blander De tre bukkene Bruse og Johanna Spyris Heidi seg inn, men det er både tøffere og morsommere enn det meste annet som har kommet for barn i det siste. Og gladere og varmere. Og litt tristere...

Særlig er det mye språklig humor her, både direkte og indirekte. (Jeg oppdager blant annet at jeg slett ikke har vokst fra fisehumor:

-Mitt liv er lagt i ruinar, mumlar ho, for det har ho høyrt tante Eir seie somme tider når ting går henne i mot.

-Problema dine er ein fis i havet, seier tante Idun då.

-Min fis er i alle fall lagt i ruinar, svarer tante Eir.)

Så om du bare skal lese en bok for barn i høst (da er du selvfølgelig både en evt dårlig forelder og et dårlig forbilde!), så er den her!

Den onde viljen av Karin Fossum

Nei, denne skjønte jeg ikke poenget med.

En ung gutt på hyttetur på med de kompisene sine, tar plutselig livet av seg. Hvorfor? Vi får snart vite at det skjedde noe et halvt år tidligere, noe som har gitt Jon angst og Riley samvittighetskvaler så han må lese Koranen, men Axel bryr seg ikke. Sejer er så vidt innom for å undersøke saken, men det er guttene, og til dels et par mødre, vi følger.

Regner med at det er meningen vi skal tenke over samvittighet, skyld og skam mens vi leser denne boka. Men det blir så overfladisk, det hele, at jeg ikke føler det treffer meg i det hele tatt. Dessuten tror jeg ikke på personene. Hvorfor skulle den nevrotiske, småvokste Jon, den lange skinnmagre, smånarkomane Riley og den rike, vellykkede sosiopaten Axel være hverandres nærmeste i årevis? Folk vokser ellers fra hverandre når de er så ulike.

Nils Ole Oftebro leser helt ok, men hvorfor må så og si alle de kvinnelige karakterene få så tilgjorte og tåpelige stemmer? Det bidrar heller ikke til troverdigheten...

Nok en fullstendig likegyldig bok, dette. Etter min mening.

Sci fi for dem som ikke liker denslags

I The host forteller Stephenie Meyer historien om romvesenet Wanderer som, som en del av koloniseringen av jorda, blir implantert i verten Melanie. Men i motsetning til verter på andre planeter, gir ikke Melanie over styringen. Hun forblir en bevisst del av kroppen, noe Wanderer må forholde seg til.

De gode sidene ved boka:

• plottet er godt tenkt! Det er originalt, kreativt og spennende
• historien er spennende og uforutsigbar
• det er gode persontegninger, mange ulike personligheter får komme til orde
• det settes spørsmålstegn ved hva det vil si å være menneske i en konflikt. (Ikke akkurat den enste boka som gjør det nå om dagen, men det er jammen noe vi har godt av å tenke over sånn som verdens er ut i dag.)
• det hele er faktisk svært troverdig!

De mindre gode sidene ved boka:

• den er aaalt for lang! Hvorfor må alle amerikanske bøker være i mursteinsformat?
• Wanderer er så eiegod og snill og klok og uselvisk at jeg blir litt kvalm...

De positive sidene vinner, jeg anbefaler herved boka!

Blodig gørr

Også så skikkelig blodig gørr som det ble! Har hørt Ondskapens hjerte av Chelsea Cain. Og nå har det ikke vært mye soving på bussen, nei, jeg har sittet med vidåpne øyne og grøss nedover ryggen!

Etterforsker Archie Sheridan har vært sykemeldt i to år etter at han slapp ut av den sinnsyke seriemorderen Gretchen Lowells klør. Nå blir tenåringsjenter funnet kvalt og voldtatt og Archie synes det er på tide å komme tilbake på jobb. Foutsatt at han får ta med seg en reporter på laget. Det blir den unge, rosahårede Susan Ward. Og så er vi i gang.

Vi følger Susan og Archie etter tur, sammen med tilbakeblikk til tiden Archie tilbragte på Gretchens torturbenk. Og det blir jo gruelig spennende! Og detaljert voldelig.

Hedda Munthe leser, det er sånn passe. Enig med seg selv fra forrige gang jeg hørte henne...

Jeg reagerte forresten litt på at så mange detaljer falt brått på plass mot slutten av boka, men så var det noen kapitler igjen. Som ga en riktig så ekkel forklaring på det...

Og bare så det er sagt, etter å ha hørt diverse beskrivelser her, blir en heklenål aldri det samme igjen...

Hvem er du? Hvem er jeg?

Historier om byttinger finnes visst i de fleste kulturer. Folk trengte vel en unnskyldning når ungene deres ikke ble som de burde.

I Det stjålne barnet tar Keith Donohue tak i denne myten og setter den inn i vår tid. Og vi får møte både byttingen og barnet. I hvert sitt kapittel forteller de om hvordan de opplever sin tilværelse, fra hver sin kant.

Henry Day blir tatt av byttingene når han sju år gammel rømmer til skogs i sinne over mora si. Og en bytting tar hans plass. Henry får navnet Aniday og finner seg for så vidt til rette med livet i skogen, men det er et hardt liv som mest preges av venting til det blir på tide å bli bytting og få ta del i menneskelivet igjen.

Byttingen, som altså blir den nye Henry, klarer heller ikke slå seg helt til ro. Han plages med dårlig samvittighet over å ta over et helt liv som egentlig tilhører en annen og med minner om hvem han var, den gangen for lenge siden før det var han som ble stjålet av byttingene.

Boka byr på nydelige skildringer av barndom, vennskap, kjærlighet og lojalitet. Og spenning, knytta både til byttingenes tilværelse og Henrys jakt på fortiden. Jeg vil ikke kalle det en fantasy, til det er den for realistisk, for jordnær og for tett på hverdagslivet. Men det er ikke noen realistisk roman, heller... Det er en flott bok, rett og slett!

Den Jarle, den Jarle

Charlotte Isabel Hansen... Joda, jeg skjønner at Jarle Klepp kan få litt spunk av å plutselig være far til en sjuåring med et sånt navn.

Tenkte jeg skulle prøve meg på lydboka, jeg har jo lest de to første Jarle Klepp-bøkene, og da hører det liksom med. Men jeg hadde liksom ikke sånn veldig lyst. Og leser egentlig Renberg noe godt? Det visste jeg ikke noe om. Men nå vet jeg. Har kost meg, jeg.

Kost meg med de gode skildringene av hvor kloke og naive og sterke og sårbare 7 år gamle unger kan være. Kost meg med Jarles fortvilelse, glede og ubesluttsomhet i forbindelse med å skulle være far til unge han ikke visste eksisterte. (Kose seg med andres fortvilelse, det høres ikke spesielt menneskekjært ut, men det er all denne teoretiseringen til Jarle som gjør det hele så ustyrtelig sjarmerende. Han forsøker å forstå farskapet, livet og prim ut fra Hegel, Adorno og Proust. Og det blir jo bare ubehjelpelig, det hele...) Og kost meg med Renbergs innlevelse og gode stemme.

Usikker på om jeg ville vært like begeistra for boka i trykt form, men lydbokversjonen kan trygt anbefales.