Litteraturklubben min har visst fått et Nygårdshaug-oppheng. Eller, de vil lese en bok til av forfatteren etter Mengele Zoo. Det er kanskje ikke deres skyld at dette blir min fjerde Nygårdshaugbok denne vinteren... Men sånn ble det, og jeg var ikke videre inspirert da jeg begynte på Honningkrukken, lest av Helge Winther-Larsen. Desto bedre overraskelse!
Første bok om Fredric Drum er både spennende, underholdende, opplysende og morsom. For de som ikke har fått det med seg; Drum, Nygårdshaugs amatørdetektiv, er egentlig restauranteier, gourmet og vinkjenner. Noe som gjør bøkene om ham til en svært sanselig leseropplevelse. Her skildres smaker, lukter og konsistenser på en sånn måte jeg fant meg selv foran åpent kjøleskap rett som det var.
Dessuten er Drum lidenskapelig opptatt av tapte skriftspråk, og sitter gjerne fordypet over dette i fritida. Også på denne vinsmakerturen til Sør-Frankrike. Så jeg har både lært masse om fransk vinkultur og blitt presentert for originale teorier om den minoiske kulturens undergang gjennom denne boka. Uten at jeg har følt meg belært. For passer ikke faktaopplysningene inn i dialogen, presenteres de kort og greit av fortellerstemmen. Sånn skal det gjøres! (Hører du Isau?)
Drum er egentlig litt superhelt. I denne boka må han forsere trange huler, høye kirketårn og dritings veps, men ingen ting er for vanskelig for vår mann. Og selv om det er klart han fikser det (vi vet jo at det kommer ni bøker til), er det spennende. Moro! At tittelen også henger sammen med løsningen på myseriet, er også bare et pluss. Nå kan dere lure, nå... ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar