Men... menn?

Det er noe med kjønnsforskjeller... Noen skal ha det til at det ikke er noe biologisk grunnlag for at kvinner og menn ikke oppfører seg likt i på alle sett og vis. Noen skal ha det til at biologi er forklaringen på alt. Noen mener at kvinner er snille, milde og fredelige av natur og at verden ville blitt et bedre sted om kvinner styrte. De siste har ikke lest Y : the last man... Det er omtrent nå. Det er en helt vanlig dag. Det vil si, det var i alle fall det for et par minutter siden, nå er alle mennene døde. Og alle guttene. Og alle pattedyrene av hankjønn. Alle guttefostrene. Alle sædcellene. Alt med Y-kromosom... Sånn begynner tegneserien av Brian K. Vaughan and Pia Guerra. Men som tittelen røper; det er én mann igjen. En mann og hans ape. Og da er vi i gang. For hvordan reagerer verdens kvinner når alle menn er borte? Etter at det første sjokket er over og likene kjørt bort? Noen fornekter selvfølgelig alt og blir de mest ultrafeminine husmødrene verden har sett. Noen mener naturen omsider har ordnet opp. De fleste tar tak der det trengs, menn eller ikke, det blir problemer når halve verdens befolkning forsvinner. Men hva når ryktet sprer seg om at finnes en mann? Vender kvinnene seg til ham og forventer ledelse? Ikke ganske! Amasonene vil drepe ham, han er naturens siste feilskjær. Alle nasjoners militære (der leder Israel, gitt, noe får de igjen for kvinnelig verneplikt) vil ha ham for å sikre egen overlevelse. Og diverse forskere vil ha tak i ham for å finne ut hvorfor akkurat han, som ikke nødvendigvis er et prakteksemplar av en mann, overlevde. Men hva vil mannen? Han vil finne sin forlovede. Naive stakkar... Uansett, Y : the last man er et epos av en tegneserie, ikke mindre enn ti bind. Den er både tankevekkende, spennende, morsom, provoserende og imponerende. Løp og lån! :-)