Har lenge tenkt at jeg burde lese noe av Arne Dahl. (Neida, han er ikke norsk, bare svenske med merkelig pseudonym.) Så da det lå en lydbok av mannen inne på nabokontoret og formerlig ropte på meg, måtte jeg jo snike den med meg.
Og siden dette var i begynnelsen av påsken, kunne det egentlig ikke passe bedre. Dette er en skikkelig, tradisjonell krimhistorie. Ung jente forsvinner fra skoletur i de svenske skoger. Ingen har sett noe og ingen tror noe for alle skjønner jo at en ikke egentlig kan kjenne ei 14 år gammel jente... Politiet (med sine egne personlige problemer, selvfølgelig, dette er moderne krim) ankommer og får både forvirrende og underholdende vitneforklaringer og teorier.
Så begynner en ny sak. I Stockholm. Og vi som har lest en del krim, skjønner jo at disse sakene skal kobles sammen etter hvert. Så umulig det enn må virke. Og det er da det begynner å ta av. Det var selvfølgelig ikke en enkel kidnappingssak, dette. Det er svære greier det dreier seg om! Historiske hendelser og hemmelige brorskap av både den ene og den andre sorten. Så sannsynlighetsfaktoren synker drastisk. Men gjør det egentlig noe? Så lenge historien er god og det er spennende å følge med? Jeg synes egentlig ikke det. Lurer på om det er flere Dahl-lydbøker i kundebiblioteket...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar