mandag 17. august 2009

Vakkert ubehag

Sarah Waters er en mester i skrive fram stemninger! Da jeg så vidt var i gang med The little stranger ville jeg helst ikke lese mer. For da ville boka ta fortere slutt...
Vi er på landsbygda i etterkrigstidens England med krigsskader, rasjonering og økonomiske nedgangstider for de rike. Landsbylegen får kontakt med det som er igjen av familien på det lokale godset og får selv se hvor håpløst det er å skulle ta vare på både gamle herskapshus og verdigheten når midlene ikke strekker til. Alle som har hatt ansvar for gamle hus (eller ganske nye for den saks skyld) kjenner følelsen av å bli motarbeida av huset. Feil etter feil etter slitasje dukker opp og det tar aldri slutt. Men her tar husets motstand også andre former. Det kan være et poltergeist. Eller er det eldstebarnet som døde så tidlig som ikke er fornøyd? Riktig grøssent blir det. Og det er mye pent å si om Walters, men snill mot karakterene sine er hun sjelden... Ny flott bok av en mine yndlingsforfattere!

5 kommentarer:

Bai sa...

Eg bestilte denne boka i går og ventar på at ho skal komme i posten. Og det blir ekstra kjekt å vente, etter å ha lese ei så positiv omtale.

Mari sa...

Så fint! Du har noe å glede deg til! Og så kan vi diskutere slutten når du er ferdig med den. ;-)

Anonym sa...

Denne har jeg hørt om flere ganger. Har lyst til å lese den.

Nina sa...

SKUFFET! Det skjer jo ingenting, nesten. Er nå halvveis, og tror jeg må kaste inn håndkleet (eller genseren, eller grytekluten eller hva der er man kaster)

Mari sa...

Neida, Nona, du må ikke gi opp! Kjenner du ikke noe snikende uhygge, altså? Da håper jeg da virkelig den kommer... :-)