Når Vigdis Hjorth leser høyt, er det gjerne intenst. Når hun leser en hel bok i strekk (Lydbok-live), blir det i overkant intenst. Særlig når det gjelder en bok uten den rå humoren som gjerne er årsaken til at jeg leser denne forfatteren.
17.15 til Tønsberg handler om noen dager i en utbrent forfatters liv. Hovedpersonen reiser til hytta på Tjøme, i kaldt og uggent høstvær, for å tenke. Der møter hun oversetterThomas og hans Lasse og tilbringer tiden med dem og alene. Og tenker. På livet, døden, meningen og litteraturen.
Dette er en slags stream of consciousness-greie. Tanker og hendelser glir over i hverandre, og er for så vidt interessant nok, men det blir litt mye. Spesielt når det ikke er et eneste lettere avbrekk, barre vassing i sjelens grunnvann hele veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar