Super!

Jeg er fan av Endre Lund Eriksen! Ikke bare er han en av landets morsomste forfattere, han klarer alltid å ha en alvorlig undertone i tekstene sine uten at det noen gang blir overpedagogisk eller klamt. Både Pitbull-Terje, Førstemann som pissa på månen og En terrorist i senga har tidligere gjort meg nærmest lykkelig.

Etter Beates overstrømmende presentasjoner og Elis småmas, skulle jeg nå gi meg i kast med mannens siste verk, Super. Boka handler om Julie, 15 år, som skal bli The queen of the world. Hun har ei uke på seg, mor og far er i Syden og hun har ringt leiren og sagt hun er syk. Ei uke alene hjemme. Til å få gjort alt det hun har vært redd for; gå på klubben, kysse, balansere på brua, kjøre bil, få tatovering... Det er ikke småtterier. Særlig ikke for Julie som er blind. Og det er jo dette som er genistreken. En blind hovedperson behøver ikke være mer forsiktig, usikker eller sjenert enn andre, men hun er definitivt mer sårbar. Julie kan ikke alltid vite hvor hun er, hva som er i nærheten, hvem som følger etter henne. Og det gjør denne boka enda mer spennende enn den ellers ville vært. For det er både spenning, humor, romantikk og uhygge i mengder her.

Boka er skrevet på oppdrag av NLB, og blinde ungdommer har vært inne som konsulenter. Det har sikkert bidratt til å gjøre den så troverdig som den er.

Jeg hørte lydboka, lest av Lena Kristin Ellingsen. Oppleseren bruker en dialekt jeg sleit en del med i begynnelsen. Jada, jeg vet at Eriksen er nordfra, men i mitt hode er bøkene på bokmål. Og her snakkes det en brei variant jeg faktisk hadde litt trøbbel med å forstå innimellom. "Ei buks"? Ååååå... bukse... Sikkert bare jeg som er uvant med det, men likevel...

Forresten skulle det ikke forunder meg om det blir bråk rundt denne boka om den blir kjent blant landets mer konservative foreldre og lærere. Eriksen er nemlig en av dem som ikke lar seg sensurere av dem som er fintfølende på ungdommens vegne, men lar historien få ha de elementene og det språket som er nødvendig for at den skal kunne fortelles på en god måte. Og bare fordi en er blind, betyr da ikke det at en ikke kan ta i, både på den ene og den andre måten? Det er jo nettopp det som gjør denne boka super!