søndag 29. november 2009

Voldemort can't stop the rock!

...og andre tilsvarende wizard rock-låter høres jevnlig fra barnerommet hos oss. Som de fleste sikkert har fått med seg, barnet mitt er Potter-fantast. Fullstendig fortapt. Ja ja... Ikke så rart da, at hun måtte få lese Jon Ewo sin 17 bud for et grenseløst lykkelig liv først av alle her i huset. Men nå har mor også fått lov.
Boka handler om trollmannsrockeren Viktor som blir sendt til Lykkelund Humanistiske Profesjonsskole for å komme bort fra trollmannsrocken, som mora hans tror er strake veien til satanisme og undergang. På denne skolen heter fagene sånt som Fantasi 1 og Framtid 3. Er det rart han vil bort?? Men han er ikke den eneste, snart oppdager han at det er jente, hans drømmers Hermine!, som foretar den ene halsbrekkende sabotasjeaksjonen etter den andre. Og det er da det begynner å bli virkelig spennende… Selv om Ewo skriver i mange ulike genre, er det en ting som pleier å gå igjen, den syke Ewo-humoren! Og den er så absolutt til stede her også. Hvis du føler at du trenger litt inspirasjon når det kommer til kreativ utskjelling, er dette boka for deg! (Jeg hadde i alle fall ikke kommet på agurkpikk, kvisehaug og spygrøt akkurat når jeg hadde mest bruk for det.)
Jeg liker denne boka, men kan nok være enig med denne usedvanlig originale anmeldelsen i at den kanskje er litt ufordøyd. Jeg hadde ikke reagert på det om ikke forfatteren hadde lagt til et etterord hvor han sier at han i boka har villet problematisere begrepet "frihet" og oppfordrer leserne til å melde tilbake om hva de legger i det. Det blir på en måte å tillegge teksten et alvor og en dypere mening som jeg ikke synes den har.
For meg er denne boka først og fremst Potter. Den har så mye Potter i seg at den grenser opp til å være fanfiction. Det snakkes om Potter, det henvises til Potter, hovedpersonen bor i et kott under ei trapp og jammen er den mannlige utgaven av Uffert/Umbridge også med! Og det liker jeg! Kan ikke denne boka bare for moro, da?

1 kommentar:

elis lesebabbel sa...

Jeg ble egentlig ganske irritert over den anmeldelsen i Barnebokkritikk.no. En anmelder som får honorar må behandle bøkene på en skikkelig måte! Hadde det vært et blogginnlegg hadde det vært noe annet med det var det jo ikke. Får se å få lest den boka jeg også, da!