mandag 9. november 2009

Vart og tragisk

Det trodde jeg var dekkende for Hvis jeg blir av Gayle Forman. Ikke en bok for meg, altså. Men så påtar en seg formidlingsoppdrag, og så tror en boka vil passe og prøver seg likevel. Også er jo boka så fiiiin!
Det handler om 17 år gamle Mia som har mista familien sin i en ulykke. Hun er hardt skada og befinner seg utenfor sin egen kropp. Og oppdager at hun har valget når det gjelder om hun skal la seg selv dø eller om hun skal bli. "Bare ett valg gjenstår. Det viktigste av dem alle." sier baksideteksten. (Og gir meg fortsatt ikke lyst til å lese boka...) Men det står ingen ting om all musikken som er med, klassisk, rock og punk. Og ingen ting om den aldeles herlige skildringen av det som må være verdens beste og minst kjernete kjernefamilie. Jeg har blitt kjent med noen personligheter i denne boka som jeg faktisk vil savne! Ex-punk, nå 50-tallsstil-faren, rockedamemora, veslevoksne, men likevel sjarmerende lillebror, punkrock-kjærsten, den økologiske, alternative bestemora, den tause, men så tilstedeværende og kloke bestefaren og Mia selv, som er så annerledes, men likevel en selvfølgelig del av familien.
Ja, jeg likte virkelig denne boka. Og snart skal jeg ta den med ut på tur og spille Beethovens Cellosonate nr 3 for kidsa.

4 kommentarer:

Jærbibliotek Ung sa...

En dag du har tid bør du lese gjennom CappelenDamms bokbloggturne (http://www.facebook.com/pages/Bokbloggturneen/71077339976) på denne boken.

Vi var med med Ungdomsboka og leste alle innleggene. Det var lærerikt å lese så mange forskjellige anmeldelser av så forskjellige folk om samme bok. Det eneste som er felles er at de blogger.

Bjørn

Mari sa...

I know! (Og det at "alle andre" hadde lest og blogga den, var også en grunn til at jeg ikke ville... Herregud, for en særing jeg er!) ;-)

Jærbibliotek Ung sa...

Neida. Det er sånn vi fungerer. Det finnes f.eks. en god del bra band jeg ikke hører på, fordi jeg ikke "var med fra starten". Trist, men sant.

Bra bok iallfall, og den plukkes like lett opp av ungdommelige lesere som ungdommer.

Bjørn

Mari sa...

Vi kan i det minste være barnslige i kor! ;-)