Bokbussens lagerhyller er min nye lydbokoase. Og hva fant jeg? En Åsa Larsson-krim! Svært fornøyd med den forrige, så jeg prøvde igjen. Og skjønner at det ikke er så lurt å høre disse i omvendt rekkefølge... Nuja. Jeg likte den likevel.
Den svært omstridte presten Mildred blir funnet slått halvt ihjel og hengt i kirken. Og her er det ikke mangel på mistenkte! Kan det være kollegaen hennes som er sterk motstander av kvinnelige prester? En ektemann rasende på at hun ga mishandlede kvinner et fristed? Kollegaens noe ustabile kone som var sjalu på at Mildred fikk bo i prestegården? En av jegerne som gikk i spinn da hun gikk inn for å frede den lokale ulvetispa? Bland inn en tatovert krovert, en folkesky, men hundeglad tidligere skjønnhet og en stor, lykkelig, tilbakestående gutt, og du får et fargesprakende persongalleri. Det er bokas styrke. Intrigen opptok meg egentlig ikke så veldig, og slutten var for enkel, men det gjorde ingen ting, det var personene og deres historier som gjorde dette spennende. Og miljøet. Jeg har aldri vært langt nordpå. Og jeg blir fascinert!
Lurte en stund på hvilken rolle parallellhistorien som følger den ensomme ulvetispa skulle spille, og er ikke sikker på jeg fikk helt tak på det. Men det er noen aldeles nydelige natur- og sansebeskrivelser der som rettferdiggjør at den er med uansett.
Tone Mostraum leser helt greit, verken mer eller mindre. Det duger, det.
Kanskje på tide å finne den første boka i denne serien?
1 kommentar:
Denne boka leser jeg i svensk papirutgave nå, og jeg koser meg stort med den!
Legg inn en kommentar