"Noen ganger tenker jeg at det virkelig er bra at vi ikke vet hva som kommer til å hende. Hvor forferdelig hadde det ikke vært hvis jeg hadde visst at akkurat den dagen i april var den siste dagen jeg hadde sammen med faren min? Da hadde jeg brukt hvert eneste minutt på å tenke på det..."
Det virker da sånn? Men så stikker han bare av, denne faren. Og Anna (14), mor og lillebror må flytte. Fra Oslo til småstedet Tvedt. (På Hurumhalvøya, kanskje?) Og det handler litt om savnet etter faren. Og litt om vennskap. Og mobbing. Og død. Og motorsykler. Og savn. Og familie. Og forelskelse. Og hvit magi. Og en del andre greier sammen med en dæsj amerikanskinspirert skoleball. Denne boka klarer i det hele tatt ikke helt bestemme seg for hvor den vil. Derfor får jeg aldri helt tak på den.
Likevel er det en av de bøkene jeg liker i høst. Det er noe med stemningen. Med det rommet Anna maler rødt og innreder med kjempeseng, svart kommode og kinesisk lakkskrin. Med kjolene etter tante Gerda. Og turene Anna går, både alene og med trubadur-rørlegger-snekkeren Patrick. (Jada, det er med en sånn en også.) Jeg likte rett og slett å sitte med Tilfeldig engel. Likte å lese den. Hadde den i bakhodet etterpå. Og unner andre den samme opplevelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar