Ormeøyet av Tore Aurstad er "en ny, spennende fantasy" i følge forlaget. Ny er riktig. Fantasy også. Men jeg syntes ikke dette var veldig spennende...
Pia er 14 år gammel når far forsvinner og onkel havner i Vargtårnet. Dermed blir hun alene igjen og skjønner at bare hun kan redde Alna. Dette er nok en *SPOILER* roman om reise mellom dimensjoner. Men der Johnsen gjør det spennende og troverdig, koker Aurstad opp en masse tekniske løsninger som bare ikke henger på greip. Hvis en rund portal er så stor at du kan gå inn i den, kan ikke låsemekanismen, som har ønskepinneform og skal ha en "arm" som når portalkanten på hver side, være så liten at den kan brukes som amulett. Med mindre bæreren er brei som... noe bredt. Det stemmer ikke overens.
Selve plottet, *SPOILER* at en medisinfabrikant skal ha tatt seg inn i Alna fra vårt Oslo og regjert det ved hjelp av onde vektere (!?), virker også rimelig søkt på meg.
Denne boka lider også, som så mange denne høsten, under flate karaktertegninger. Onkel er spillegal og litt dum. Far er stor og snill (men svikter jo når det gjelder?). Og Pia er modig. Hører vi. Men tror ikke på det, for hun gjør jo bare ting. Sier nå og da at hun er redd, men viser det aldri. Show, don't tell, heter det. Her er det tell, don't show. Og det blir fryktelig kjedelig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar