onsdag 26. mai 2010

"Jeg så den døde!"

Storhertuginnen av Speilsalen bygger på en roman av Stein Riverton. Jeg har hørt radioteaterversjonen. Synes intrigen var syltynn, oppklaringen vassen og avsløringen bare teit. Men det var radioteater, så jeg koste meg likevel! :-)

tirsdag 25. mai 2010

Det store lydbokforsøket - del 2

Noen ganger er jeg så teit! Jeg har ikke villet lese Damenes detektivbyrå nr 1 av Alexander McCall Smith bare fordi alle andre liker den. Og da passer det ikke for meg, lissom... Mari! Skjerp deg!
Dermed inngikk den i Det Store Lydbokforsøket. Og jeg fikk meg selv helt i halsen. For dette er jo herlig! Precious Ramotswe er en dame det står respekt av. Hun er både klok og modig og med en herlig sans for humor. Prega av sin hovedperson blir hele boka dermed en opplevelse. Jeg har aldri vært i noen del av Afrika, men kan ikke forestille meg annet enn at dette må gi følelsen av Botswana.
Gisken Armand leser strålende, jeg får klare bilder av store afrikanske kvinner (unnskyld, afrikanske kvinner av tradisjonelle størrelse) selv med hennes slanke bokmål i ørene.
En opplevelse!

mandag 24. mai 2010

Slutt på magien??

Sigbjørn Mostue er kjent for både Alvetegnet-serien og Mørkeboka, nå er han i gang med en ny trilogi hvor første bind har tittelen Den siste magiker.
Simen, en ungdomsskolegutt, har vært rampete og må jobbe for den gamle originalen Gregers for å gjøre opp for seg. Men alt er (selvfølgelig) ikke som det ser ut, og før han vet ordet av det er han lærling hos verdens aller siste magiker.
En utrolig mektig magiker med alt som hører med? I vår tid? På Kløfta?? Joda, i denne settingen er det ganske troverdig. Jeg kjøper (litt under tvil) at det er her Gregers har måttet hjemme seg for onde Nimrod og lete etter en som er dyktig og verdig til å føre arven videre. Men godtar jeg at Simen er denne noen? Tja... Jeg synes vel han er i overkant dumdristig og lettvinn i omgangen med de store kreftene. Men det var jo Harry Potter også innimellom... OK, jeg kjøper den også. Noen i overkant lange filosofiske utgreiinger, men alt i alt synes jeg dette er en spennende og vellykket ungdomsbok som gir leseren nok å tygge på til at det ikke blir for enkelt. Kan nok anbefales, denne.

torsdag 20. mai 2010

Do you believe in ghosts?

Sånn åpner Attack of the unsinkable rubber ducks av Christopher Brookmyre. Og når hovedfortelleren viser seg å være død, har en kanskje ikke så mye valg...?
Det handler om den raskt voksnede bransjen av synske og spåkoner (sånne som det kryr av på TVNorge). Visst er det mange sjarlataner der ute, men gjelder det alle? Kan det ikke være noen som...?
Jeg syntes denne boka var tung å komme inn i. Det er tre ulike fortellere, samt utdrag av diverse tekster, og jeg var aldri helt sikker på hvem som sa hva. Men da jeg kom skikkelig i gang, hadde jeg ikke lyst til å gjøre så mye annet enn å sitte med boka mi. Her blir det nemlig avslørt det ene synske trikset etter det andre, og likevel ble jeg sittende med en liten ekkel ryggmargsfølelse av at det finnes mer mellom osv... Også sånn en overraskende slutt!
Nei, dette var artig!

onsdag 19. mai 2010

Nye bildebøker!

Egentlig veldig kjekt å ha en samboer som får tilsendt alt nytt norsk for barn og ungdom, hvordan skulle jeg ellers klart å holde meg oppdatert på alt dette jeg strengt tatt ikke jobber med? Nå kasta jeg meg over to godbiter.
Først Garmanns hemmelighet av Stian Hole. Jeg ELSKER billedbøkene til Hole. Det er noe med illustrasjonene, med alle detaljene som jeg aldri blir ferdig med. Kan sitte med dem i små evigheter gang etter gang. Som der hvor tvillingene Hanne og Johanne gjør opp seg imellom mot en bakgrunn fra en gammel regnskapsbok. Nydelig! (Og det er ikke noe minus at han har med Elvis i denne boka også!) :-) Tekstene er fyllt med underfundig, lavmælt livsvisdom. Denne gangen handler det, som tittelen sier, om hemmeligheter. Og verdensrommet. Og om at livet er stort og skummelt og veldig, veldig fint.
Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato er noe helt annet, men ikke mindre strålende. Leste om boka i Aftenposten og bestemte meg at den var noe for meg. Og jeg hadde rett! Den rå katta blir altså skildret på samme versefot som Terje Vigen. Veldig moro å lete etter hint til inspirasjonsverket i tekst og bilder. Men historien står minst like trygt på egne bein, den gale katten som terroriserer alt og alle, men som lærer leksa si (eller blir han helt gal, stakkar?) i toppen av treet, har alt. Skrekk og humor for alle aldre.
Forsetter det sånn, blir dette et meget godt barnebokår!

tirsdag 18. mai 2010

Det store lydbokforsøket - del 1

Jeg vet jeg har litterære fordommer. Jeg vet at jeg velger det jeg regner med å like og holder meg unna bøker som kan gi meg noe annet. Jeg vet til og med at jeg burde vite bedre! Derfor har jeg bestemt for å prøve meg på noen lydbøker jeg ikke ville valgt ellers.
Første forsøk: Eg elska ho av Anna Gavalda. Og her kunne det endt. For dette er SÅ langt unna alt jeg liker! Alle mine fordommer blir bekrefta. Det handler altså om forlatte Cloé som tilbringer noen dager med sine to små døtre og sin svigerfar på landet. Og så åpner disse to voksne seg for hverandre og utleverer sine innerste tanker. I alle fall tror jeg det er alt som skjer, jeg ga opp midt i cd 2. For der denne anmelderen ser visdom om kjærligheten, ser jeg bare sentimentalt vrøvl. Jeg fikk hovedpersonen langt opp i halsen nesten med det samme og ville bare filleriste henne og si at "Nå får du ta deg sammen og slutte å sutre, kjerring!". Og så blir jammen svigerfar selvmedlidende også. Og de diskuterer sine miserable liv opp og ned i blomstrende, oppstylta ordelag. Nei, hadde det ikke vært for at Arnhild Litleré leser så strålende, hadde jeg ikke holdt ut så lenge som jeg gjorde, en gang. Yuck!

søndag 16. mai 2010

Ferdig!

Har avslutta min første sesong som leseagent for Foreningen !les sitt Les for meg, pappa!-prosjekt. Åtte skoler og barnehager har fått nyte godt av mitt foredrag som innslag på foreldremøter. Og en del bibliotekarer på møter i Buskerud og Vestfold. Jeg har snakka om
  • Hvorfor lese for barn?
  • Hvorfor pappa?
  • Hvordan lese for barn?
  • Hva skal vi lese?
Med eksempler på nye barnebøker. Og alle har fått den utmerkede antologien med utdrag fra nye barnebøker og lesetips for pappaer.
Et par ganger har jeg også hatt med meg Stig Elvis og vi har holdt hele pappakvelder. Da har han kjørt sitt kåseri "Et lesefrø med leselystsjokk - hvorfor jeg hater lesekampanjer" og vi har presentert noen av våre nye voksenfavoritter. I Sandefjord kom vi til og med i bla'!
Et par oppdrag er klare for høsten, men da skal det bli med ny vri. Kan ikke gå lei av min egen stemme, heller... Men moro har det vært, og bedre skal det bli!

Iskaldt blod (bokstavelig talt...)

Blod og is av Robert Masello er en bok jeg har gleda meg til. Frosne vampyrer i Antarktis må jo være noe!
Michael Wilde må komme seg over tapet av sin elskede og reiser på reportasjeoppdrag til forskningsstasjonen i Antarktis. Under en dykkertur finner han noe utrolig, et damelik innefrosset i isbreen! De får fraktet isklumpen opp og konstaterer at det er to personer der inne. Opptining og undersøkelser går selvfølgelig ikke som planlagt, og plutselig er to vampyrer fra 1850-tallet løse i leiren.
Og dette er spennende nok, for all del, men noen thriller er jeg ikke enig med vaskeseddelen i at det er. Det mest fascinerende for meg, var egentlig delene der de kommende vampyrene forteller om hvordan de havna som henholdsvis soldat og sykepleier i Krimkrigen (med Florence Nightingale som sjef, faktisk!). Her er både det historiske og det menneskelig svært så troverdig og jeg er glad jeg ikke står i fare for å havne i behandling under de rådende medisinske forholdene for 160 år siden!
Livet på forskningsstasjonen skildres også med innlevelse og faktakunnskap (så vidt jeg kan forstå). Og den evige kulden virker såpass realistisk at boka nok egner seg best som sommerlesing. Spennende dette også. Det er når disse to verdenene møtes, at det skurrer for meg. For vampyrene blir aldri vampyriske nok. Et par blodige overfall, så er alle snille mot hverandre igjen. Nei, det er med denne som med mye annet vampyrstoff for tida, det blir for lite blod og for mye LOVE.
Når det er sagt, boka gikk usedvanlig raskt å lese (til tross for sine 619 sider), og underholdende var det i massevis. Godt språk også på norsk, så oversetter Frank Lie må ha gjort en god jobb. Men Masello skriver sikkert bedre om han får konsntrere seg om om det han liker best. Og det er neppe vampyrer.

lørdag 15. mai 2010

God krim!

Det grovmaskede nettet av Håkan Nesser er en klassisk krim. Eva Ringmar blir funnet død i badekaret og hennes mann, som var til stede under det hele, påstår at han ikke husker noen ting. Ikke så rart at han blir dømt for mordet, kanskje. Men så!
Førstebetjent Van Veteren og gjengen må grave langt tilbake i tid for å finne løsningen på gåten. Spennende, gode person- og miljøskildringer og Nicolai Cleve Broch leser utmerket.

torsdag 13. mai 2010

Hurra!

Jeg har fått award! Av Mia i myra. Og for å virkelig gjøre meg fortjent til den, må jeg visstnok fortelle sju mindre kjente ting om meg selv. Hmm... Ok, here it goes:
1. Ikke bare leser jeg mye, jeg er en MANISK leser. Har alltid bok i veska, for tenk om jeg må vente et sted i to minutter?? Jeg leser på do, mens jeg pusser tenna, mens jeg tørker meg etter dusjen, mens jeg lager mat, og hadde det ikke eksistert lydbøker, hadde jeg antagelig gått med hodet inn i et tre og dødd for lengst. Lesende...
2. Jeg baker grisegode gulrotkaker.
3. Jeg har bursdag på samme dag som min datter (hadde en SVÆRT aktiv 24-årsdag) og syntes ikke det var det minste festlig og stort og "verdens beste bursdagsgave"! På bursdagen min vil jeg ha gaver, kake og oppmerksomhet selv! Ikke vaske gelé av gulvene og bake bamseformede sjokoladekaker... Nå bor vi sammen med en Elvis med bursdag uka etter oss, og har gitt opp. Og det er ganske fint å feire alle tre nå som det går an. :-)
4. Jeg elsker musicals. Står kanskje ikke helt i stil med musikksmaken ellers, men sånn er det bare.
5. Jeg tok eksamen artium med å analysere en Bach-kantate. Jepp, musikklinja. Sang som hovedinstrument.
6. Jeg har høydeskrekk. Men bare der det er rekkverk ved høyden, ute i naturen og i fly går det utmerket. Trapper og broer derimot...
7. Jeg eier tomt på månen. Første gave fra Elvisen min. Han ga meg månen! Bra, hva??
Og så må jeg nevne sju andre blogger. Med skryt. DET er ikke vanskelig!
1. Revolusjonært roteloft. Ida Jackson skriver morsomt, innsiktsfullt, hjerteskjærende ærlig og flott om de store og små tingene i livet.
2. Glamourbibliotekaren tar flotte bilder og deler små snutter om livet, hagen, klærne og kjærligheten. Til å bli i godt humør av!
3. Books for keeps har vært litt stille i det siste, men har gitt meg mange lesetips opp gjennom.
4. Bibpop. Ok, der står jeg bak noen innlegg selv og er ikke det minste objektiv, men det er en frisk og anderledes bibliotekblog som fortjener oppmerksomhet! Så da!
5. Elis lesebabbel. Den beste, mest subjektive, morsomste og mest opplysende bloggen når det gjelder litteratur for barn og unge. Eli for president!
6. Lesehesten fra Sørlandet skriver godt om barne- og ungdomsbøker og ofte er vi ikke enige i det hele tatt. Noe som bare gjør det morsommere å følge med, selvfølgelig. :-)
7. Kanskje det bare er meg... Du blogger nesten for lite til å få komme på liste, Laberg, men når du skriver om film, er det noe av det beste og mest underholdende som er der ute. Så en sjuendeplass til deg. :-)
Jeg følger også noen rent faglige (og det er for kjedelig å putte på liste på en fridag) og noen utenlandske. Særlig Awful Library Books kan være fornøyelig, men den blir litt vel korrekt, så noen av oss går med planer om å lage en adskillig mer subjektiv norsk versjon... Og med skrekkblandet fryd leser jeg Free Range Kids, et must for alle som har, har hatt eller bryr seg om oppvekstvilkårene til barn og tenåringer.
Sånn! Da er de sju nevnte sin tur til å skryte av prisen sin og komme med sine sju pluss sju punkter!

mandag 10. mai 2010

Lydbokmaraton!

Fordelen med å ha mye praktisk å gjøre, er at jeg får hørt mye lydbok! I det siste har jeg pløyd gjennom Kortene på bordet og Mord på Nilen av Agatha Christie og Den siste dansen av Jan Mehlum. I Kortene på bordet møter vi en merkelig fyr som sier han samler på mordere. Han ber Poirot i et middagsselskap for å "vise fram samlingen sin", men mens gjestene spiller bridge, dør verten. Ikke stille og fredelig, men av et dolkestikk rett i hjertet! Og så er vi i gang. Poirot besøker de andre gjestene, stiller merkelig irrelevante spørsmål om bridgespillet deres og løser hele saken! Surprise! Ivar Nergård leser utmerket. Mord på Nilen er jo ein klassikar, ikke minst på grunn av flere utmerkede filmatiseringer. Men den tåler et gjenhør. Er ofte ikke så begeistra for Nils Ole Oftebro som oppleser, men her funker de litt tilgjorte stemmene som han pleier å legge seg til, godt. Oppdaga Mehlum først i fjor, men har tatt et stort glefs av forfatterskapet. Også elsker jeg jo radioteater! Den siste dansen er altså en kombinasjon made in heaven for meg. Øystein Røger er fortsatt en flotters Svend Foyn.

torsdag 6. mai 2010

Det besværlige livet...

Har hørt Noe til besvær av Mark Haddon, lest av Bjørn Sundquist.
George blir pensjonist og får kanskje litt for mye tid til å kjenne etter. I alle fall oppdager han et skummelt utslett og bestemmer seg for at han er i ferd med å dø av kreft. Jean er utro. Katie skal gifte seg med Ray som ingen liker. Og Jamie er homofil og har kjærlighetssorg. Disse fire er i familie med hverandre og dermed pent nødt til å omgås. Spesielt når de har et bryllup å arrangere...
Det geniale med denne boka, i tillegg til de galgenhumoristiske hverdagsskildringene og de strålende persontegningene, er at vi hele tida veksler mellom disse fires synsvinkel. Og det som virker fullstendig innlysende for mor, behøver ikke være det minste logisk for datter. Eller noen andre. Og vise versa... Dette blir til tider hylende morsomt, men alltid hjertevarmt.
Bjørn Sundquist leser aldeles glimrende med en litt tørr laidbackhet (er det noe som heter det??) som kler teksten perfekt.
Mulig det er fordi jeg står midt oppe i konfirmasjonsforberedelser, men denne familiens prøvelser traff meg. Og er jeg like blid etter helga som jeg var mens jeg hørte denne, har det vært en strålende fest!

Bedriftsbesøk i anledning Leseåret!

Første besøk i leseårets signalprosjekt i Buskerud gikk til Søndre Buskerud politidistrikt, administrativ enhet. Stig Elvis og jeg fra Buskerud fylkesbibliotek snakka om leseåret og om å være lesende forbilder, presenterte bøker og sa noen velvalgte ord om det flotte Drammensbiblioteket som ligger et lite minutt unna politihuset. Vi hadde 14 intresserte tilhørere. Besøkets høydepunkt var likevel forfatter Kristian Klausen som snakka om sin skriveprosess og leste fra romanen Globus. Kristian er innfødt drammenser og bokas handling kretser rundt Drammen sentrum, der både politihuset og Drammensbiblioteket befinner seg. Aktuelt på flere måter, altså. Hvilke bøker vi bibliotekarer presenterte? Stig Elvis tok for seg 31 år på gress av Arild Stavrum og Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde, mens jeg snakka om Nekronauten av Lajla Rolstad og På vegne av venner av Kristopher Schau. Så fikk Søndre Buskerud politidistrikt en kasse bøker av oss, og vi fikk sjokolade av dem. En riktig god start!