Verdensmester?

Oppvekst i Oslo på 80-tallet er rammen rundt Henrik H. Langelands nye roman, Verdensmesterne. Hovedhistorien dreier rundt 12-åringen Lars Meltzer og hans tradisjonsrike Vestkant-familie. Og dette er bra! Skildringene av familietradisjonene er hjertevarme, og for meg, oppvokst i en raddisfamilie i Drammen, er dette like eksotisk som dagligliv i en afrikansk stamme. Spenningene mellom Lars og bestevennen Hauk driver fortellingen framover. De andre familiemedlemmene er også interessante og levende bekjentskaper. Jeg kan kanskje styre meg for de mest Lillelord-aktige karaktertrekkene hos Lars, de virker litt påklistrede, men det er detaljer. Mer problemer har jeg med parallellhistoriene. Her møter vi "Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal". Og jeg regner jo med at de er med for å vise bredden i oppvekstvilkårene i 80-tallets Oslo. Men de virker bare malplasserte. Jeg fikk ikke tak på noen av karakterene og så bare fram til at disse delene skulle bli ferdige sånn at vi kunne komme i gang med hovedsaken igjen.

Anders Ribu leser godt, men passer nok også bedre til vestkantdelen av fortellingen enn til de andre. Det har noe med stemme og uttale å gjøre tror jeg.

Å ja, også er det mye ski i denne boka. VM og treninger og løp og konkurranser. Også eksotisk for en som meg, men kanskje jeg forstår litt mer av hva som driver enkelte bekjente ut i skogen med plank under beina i ett sett. Kanskje...