Pilotens plage

Fløy fra Stavanger til Oslo i går. Forbilledlig kjapp innsjekking, men sikkerhetskontrollen hadde en kø herfra til h.... Hvorfor må så mange folk ut og fly på en onsdags ettermiddag? Kan de ikke holde seg der de hører hjemme? Og la meg slippe kø?? Sikkerhetskontrollen på Sola er svært samvittighetsfull. Jakke i én plastkurv, pc i en annen, sekken i en tredje. Den lille plastposen som lar alle få se at jeg heller kjøper ny leppepomade enn å lete i bunnen av veska, fikk allernådigst ligge sammen med jakka.

• Var dette min jakke?
• Var det noe i lommene?
• Var det noe ekstra i sekken?

Og smiler sikkerhetsvakten av mine sjarmant vittige svar? Nei, tenk... Ja, jeg synes sikkerhetskontroller er en plage. Og at logikken når det gjelder hva en får ha med seg, brister på alle punkter. Men jeg finner meg i det. Klager forbausende lite. Men én ting forstår jeg med rett og ikke slett ikke på; Hvorfor må pilotene gjennom sikkerhetskontrollen?? Jeg har kommet fram til følgende mulige svar:

1. Det er så moro å lage litt lengre kø
2. Når pilotene står stille, får flere mulighet til å beundre de stilige uniformene
3. Flyplassen skal vise at i sosialdemokratiet Norge gjør vi ikke forskjell på folk. I alle fall ikke når det gjelder yrkesvalg og uniformering...
4. De sikrer at pilotene ikke får med seg dansebandmusikk de kan spille over høytaleranlegget i flyet og torturere passasjerene med.

For dette kan da faktisk ikke ha med vår sikkerhet å gjøre? Jeg mener, hvis pilotene skulle få for seg at de vil drepe oss, trenger de liksom ikke smugle med seg sprengstoff for å styrte flyet?! Nei, til noe overbeviser meg om noe annet, heller jeg til svaralternativ 4!

Mentol??

Siden jeg begynner å bli gammel og skrøpelig, ble jeg selvfølgelig forkjøla etter den lettere utagerende nyttårsfeiringa. Og natt til lørdag våkna jeg av vondt i øret. Det er skummelt, det! Jeg har hatt øreverk én gang (som jeg kan huske, i alle fall), for en åtte, ni år siden, og det var bare SÅ vondt! Trava rundt hele natta og tygde smertestillende som ikke hjalp. Fysj! Så lørdag var det bare å komme seg ut og kjøpe nesespray. På apoteket. (Jeg er jo som nevnt litt gammel, så jeg klarer ikke helt å innfinne meg med at denslags nå finnes på Rema.) Blid og fornøyd plukker jeg med meg en sånn liten pakke, betaler og reiser hjem for å åpne de stakkars øregangene mine. SJOKK! Jeg hadde ikke jo ikke lagt merke til den lille teksten som fortalte at dette produktet inneholdt mentol. Mentol? I nesespray?? Det kjentes ut som nesegangene, bihulene og den øverste delen av hodet skulle etse bort! Jeg måtte hoppe rundt og pipe til det ga seg. Og det fortsatte jeg med hver gang jeg spraya helt til jeg fikk tak i den gode, gamle typen.

Og da lurer jeg på; HVORFOR? Hvorfor finner noen på å lage et sånt produkt? Og hvem i alle dager kjøper det? Hvem har så bedøvede luftveier at de kan velge å spraye mentol opp i nesene sine? Jeg finner bare ett svar: De som bruker store mengder kokain! Så fra nå av; dersom du ser noen kjøpe, besitte eller benytte mentolnesespary, kan du trygt varsle politiet.

Den mørke middelalderen

C.J. Sansoms bøker om Matthew Shardlake må bare leses. Av alle! I alle fall alle som liker historie, England, krim eller gode miljøskildringer. Eller all of the above. Jeg ble akkurat ferdig med bok nr to; Dark fire. (Bok en, Dissolution, leste jeg i sommer, men den ble bare summarisk blogget.) Mens den første var noe tung å komme inn i og lot meg føle at jeg egentlig visste alt for lite om England på 1500-tallet, er Dark fire spennende fra side én. (Og ikke følte jeg må dum heller, men det kan jo ha å gjøre med at jeg altså har lest den første boka...) Vår pukkelryggete advokat-helt må nå løse to saker på svært kort tid. To svært ulike saker, der det i den ene dreier seg om å redde en ung pikes liv, står det i den andre om rikets sikkerhet. Men den første er nesten mer nervepirrende enn den andre... Det jeg liker aller best med disse bøkene, er skildringene av England, og spesielt London på 1500-tallet. Ikke bare hvordan det må ha sett ut, føltes og luktet (ikke alle kapitler egner seg til frokostlesing...), men like mye hvordan folk tenkte, hvilket syn de hadde på rettferdighet, menneskeverd og religion. Er det rart jeg ikke får gjort noe fornuftig når det finnes så gode bøker??

Gerard Way

er en stor helt her i familien, men det har til nå hatt mest med det musikalske å gjøre. Så viser det seg også at mannen kan lage tegneserier! The Umbrella Academy måtte derfor kjøpes inn og puttes i største-fan Ylvas julekalender. Og så fikk mor også låne den etter hvert... Novellene bak i heftet var nesten det beste, og bør egentlig leses først, da er det lettere å komme inn i hovedhistorien. Og det minner om X-men. Og om andre ting i liknende genre som vi liker godt. Og skurkene har nesten noe Batman-fantastisk over seg. Jada!

Og om ikke dette er nok til å overbevise, finnes det også überkule Umbrella Academy-jakkemerker! Løp og kjøp! :-D

Det er kommer vel ikke som noen overraskelse

om jeg nå erklærer meg som fan av Arnaldur Indridason? Jeg har skrytt uhemmet av opptil flere av bøkene hans før. (Selv om jeg ser at jeg visstnok har forbigått Vinterbyen i stillhet. En skandale! Dette er virkelig en god bok som viser at Island har mange av de samme utfordringene som sine større medland og ikke er noe antikvarisk lite Snorre-sted.) Røsten er kanskje ikke hans beste, men den er jammen langt over det meste annet innenfor moderne nordisk krim likevel! :-)

Flotters! (OBS! Mulig spoiler!)

Og der ble jeg ferdig med Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad. Inrømmer at det har tatt tid. Det er nok mer handlingsdrevne bøker som er min greie... Overflatisk? Næsjda. Bare litt utålmodig av natur.

Men anyhow, denne boka var jammen verdt innsatsen! Til å begynne med skjønte jeg ingen ting. Hva var det som hadde skjedd med Andreas? Hvilken hendelse på Slottsplassen ble det henvist til? Og hvordan var egentlig dette med ma-ma-ma-Mia? Men så faller alle brikkene på plass sånn litt etter hvert. Og en venner seg til å vente på betydningen av det som dukker opp. Følte meg riktig smart, jeg, ettersom jeg forsto både det ene og det andre. :-) De første gangene "han som hadde vært brødrene Walker, men nå bare var Odd Marius Walaker" dukka opp, ble jeg bare irritert, dette hadde ikke noe i historien å gjøre?? Men så har det jo det. Riktig spennende ble det! Og ikke ble jeg grinete av den åpne slutten heller.

Men er dette en oppvekstroman sånn som forlaget påstår? Slett ikke! Dette er en roman om menneskets muligheter, om å se dybden og bredden i livet og om å gripe mulighetene. Uansett alder. Riktig flott, var den! Men nå skal jeg lese noe spenning...

Godt nytt år!

Og jeg har alltid nyttårsforsetter! I år:

1. Jobbe mindre
2. Bruke mer tid på gjøre både meg selv og mine nærmeste glade (jmf punkt 1)

Om jeg klarer det? Se rapport på dette sted om et års tid... Og se hva for noen tullete bilder som dukker opp bare en søker på nyttår! Et nyttårsforsett til: Spise mer sjokolade! Pokker heller....